Utfordrer myndighetene til å støtte organisasjoner som jobber med flyktninger

Utfordrer myndighetene til å støtte organisasjoner som jobber med flyktninger

— Organisasjonene som jobber for flyktninger med nedsatt funksjonsevne bør støttes bedre, forteller organisasjonsdirektør i Abloom, Faridah Nabaggala.

Abloom: Nyhetsbrev for august

Abloom: Nyhetsbrev for august

Et spennende seminar som snart finner sted, fullt kjør med festivalarbeidet og temadager for flyktinger og asylsøkere - dette gjorde vi forrige måned. 

– Stolt av mine diagnoser

– Stolt av mine diagnoser

Da Yousef Bartho Al-Nahi vokste opp, måtte foreldrene "kjøpe" venner slik at han ikke ble ensom. Nå jobber 28-åringen og kjæresten Rania for at flere barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal ha forbilder.

Nyhetsbrev AFA-prosjektet for juni 2017

Hei alle sammen. Her kommer nyhetsbrevet for juni 2017!

Aller først har jeg lyst til å rette oppmerksomheten mot en fantastisk person som heter Muneer. Han er en syrisk flyktning som har jobbet i Abloom fast to dager i uken.

I tillegg har han brukt mye ekstra tid som frivillig, og hjulpet til med å arrangere AFA-aktiviteter. Han har vært en enorm ressurs og gledesspreder. I Abloom og gjennom prosjektet har Muneer fått arbeidserfaring, kunnskap om det norske samfunnet og utviklet språket. Han slutter til sommeren, og vi håper virkelig han får brukt ressursene sine videre og ønsker han lykke til. 

Du kan lese litt mer om Muneer her.

I juni har jeg tilbragt mye tid med en syrisk flyktning som heter Bavel. Han sitter i rullestol og har nedsatt funksjonsevne. Bavel kom til Norge for to år siden, han er avhengig av rullestol etter at han ble lam i en bilulykke i 2005. Ulykken resulterte i skader i ryggmargen, og i nervesystemet i nakkeregionen. Bavel har også vedvarende redusert kraft i begge hender. Venstre side har mest uttalt kraftsvikt enn høyre side, men begge har nedsatt kraft.

Han bor pr. dags dato i en leilighet sammen med moren sin i Oslo. Hun har også nedsatt funksjonsevne. Leiligheten er fin og ligger sentralt i bydel Sagene, men leiligheten er lite tilrettelagt for han som er avhengig av rullestol. Vanlige gjøremål som å gå på do, dusje eller å lage mat er vanskelig for Bavel. Moren hans er til lite hjelp da hun er hjertesyk, og har nedsatt funksjonsevne. Hun er også blind på det høyre øyet.

Å møte Bavel har vært veldig lærerikt og jeg føler jeg har fått en større forståelse av hvordan systemet fungerer, og om hvor vanskelig det er å være en nyankommet flyktning med nedsatt funksjonsevne. Det blir vanskeligere å aktivisere seg, vanskeligere å bygge seg nettverk og man får mangelfull oppfølging og informasjon fra helsetjenesten. Det er med andre ord ikke bare det fysiske utfordringene knyttet til skaden som gjør livet komplisert, men alle tilleggsutfordringene som følger med.

Du kan lese mer om Bavel her.

Vi har i tillegg opprettet dialog med Senter for flyktninger og innvandrere (SeFi) i bydel gamle Oslo. Vi skal ha møte med dem til høsten 2017, og ser frem til et samarbeid rundt aktiviteter for flyktninger og asylsøkere. Her ser vi at spesielt perspektivet vårt knyttet til fokuset på nedsatt funksjonsevne kan være viktig. Å få en stemme for vår målgruppe inn i direkte dialog med beslutningstakere og de som arbeider med flyktninger i førstelinjen anser vi som veldig viktig.

Den 22 juni hadde vi møte med NAV Frogner. Der møtte vi to hyggelige damer. De hadde hørt mye spennende om Abloom og AFA-prosjektet via våre frivillige flyktninger og asylsøkere, og de ønsket derfor et møte med oss. Under møte var Faridah også tilstedte. NAV Frogner fikk utdelt informasjon om både Abloom og AFA-prosjektet. Vi gikk alle derfra godt fornøyde og ser frem til et godt samarbeid videre til høsten.  

1. juli var det duket for Abloom Piknik som ble arrangert på hovedøya. Været var strålende, humøret var på topp og det var mange familier og frivillige som møtte opp for å ta del i moroa. Vi ser at en stor utfordring knyttet til minoriteter som har nedsatt funksjonsevne, eller som er pårørende er at det er vanskelig å sosialisere seg og bygge nettverk. Derfor er det spesielt viktig at vi arrangerer slike lavterskel tiltak der man kan bli kjent med nye mennesker og noen kan kanskje få en venn for livet.

Det ble en en vellykket dag med mange nye og gamle fjes som ble kjent med hverandre. Vi grillet, spilte spill og koste oss.

Flere bilder fra pikniken kan du se her:

Huskeliste, hva vi har gjort i løpet av mai 2017.

·       Nettsak om Bavel

·       Arbeidsmøte med Deichmanske bibliotek

·       Opprettet dialog med Senter for flyktninger og innvandrere i bydel gamle Oslo.

·       Arbeidsmøte med NAV frogner

·       Abloom piknik

Vi ønsker alle en riktig flott sommer!

DEN KRONGLETE VEIEN UT AV RULLESTOLEN OG TIL SELVSTENDIGHET

Syriske Bavel Ebrahim Aboufakher kom til Norge for to år siden. Han er avhengig av rullestol etter at han ble lam i en bilulykke i 2005. Ulykken resulterte skader i ryggmargen, og nervesystemet i nakkeregionen.  Bavel har også vedvarende redusert kraft i begge hender. Venstre side har mest uttalt kraftsvikt enn høyre side, men begge har nedsatt kraft.

 Han bor pr. dags dato i en leilighet sammen med moren sin i Oslo. Hun har også nedsatt funksjonsevne. Leiligheten er fin og ligger sentralt i bydel Sagene, men leiligheten er lite tilrettelagt for han som er avhengig av rullestol. Vanlige gjøremål som å gå på do, dusje eller å lage mat er vanskelig for Bavel. Moren hans er til lite hjelp da hun er hjertesyk, og har nedsatt funksjonsevne. Hun er også blind på det høyre øyet.

- Hvordan har du det?

Jeg mangler en elektrisk rullestol som vil gjøre det enklere for meg å bevege meg rundt. Den ene armen min har en nerveskade, derfor blir det ekstra tungt med en manuell rullestol.

Vi har fått mye hjelp fra kommunen, og kontaktpersoner på vegne av kommunen, men jeg føler vi ikke har fått god nok oppfølging. Jeg kan ikke norsk og vet ikke hvor eller til hvem jeg skal henvende meg til.

Bavel og moren kom til Norge for ca 2 år siden via den norsk-russiske grensen i nord. De bodde inntil nylig på mottaket i Bardu i Kirkenes. 

Begge har fått innvilget opphold i Norge. Men på grunn av funksjonshemmingen hans har ikke Bavel kunne deltatt på norskkurs og andre introduksjonsprogrammer.

Bavel har ikke fått tilrettelagt bolig via Oslo Kommune og bor i dag hos moren sin som har fått en leilighet tilpasset hennes behov. Verken Bavel eller moren hans forstår systemet og har ikke fått den nødvendige informasjonen de har behov for. De mottar kun sosialhjelp og bostøtte. I dag fikk mammaen til Bavel pusteproblemer og smerter i hjerteregionen. Bavel kan ikke norsk og visste ikke hvordan han skulle kontakte en ambulanse. Heldigvis var en nabo hjemme og fikk kontaktet en ambulanse som fraktet moren til Bavel videre til sykehuset. Hendelsen i dag er et eksempel på hvor dårlig tilbud Bavel har fått via Oslo kommune.

- Hva tenker du om ventetiden?

Jeg føler at jeg har ventet i evigheter for å få tilrettelagt både leilighet og rullestol. Jeg skadet ryggraden min etter en bilulykke og ble delvis lam.

Men med riktig rehabilitering og fysioterapi kan jeg få tilbake følelsene mine i beina. Jeg ønsker å bli selvstendig og bo alene.

-       Før jeg kom til Norge bodde jeg litt i Iran hvor jeg viste fremgang ved rehabilitering. Etter to år med rehabilitering kunne jeg gå med rullator, for meg føles det veldig frustrerende å være tilbake i rullestolen og gå å vente på å få tilbud om rehabilitering her i Norge. Jeg ha ventet i snart 2 år. Nå venter jeg på å få rehabilitering på Sunnaas rehabiliteringssenter. Da jeg kom til Oslo ble jeg tildelt en tolk som ikke var fra samme land som meg. Dialekten var andelenes. Jeg forstod ikke hva tolken sa, og tolken klarte ikke å formidle det jeg fortalte til fastlegen min. Jeg fikk kun 20 minutter hos fastlegen, og de 20 minuttene gikk på å prøve å forklare tolken min helsetilstand. Vi som er flyktninger og asylsøkere får tildelt en hug med informasjon, men liten hjelp til å komme oss gjennom etableringsprosessen i et nytt land.

Bavel presiserer hvor viktig det er for han å komme i gang med trening som er veien til selvstendighet for han.

Før var jeg selvstendig og klarte meg på egenhånd på grunn av kontinuerlig oppfølging og trening ved hjelp av en fysioterapeut. Det er tungt å være avhengig av andre. Med riktig og tilrettelagt oppfølging kan jeg få følelsene mine i bena tilbake.

Erklæring fra fastlegen fastslår at for å opprettholde og eventuelt øke den nåværende funksjonen han har, er det nødvendig med regelmessig fysioterapi, som han ikke klarer å dekke selv i Norge. Derfor ønsker han å søke til UDI om å få denne behandlingen dekket.

Abloom mener:

Familien har fått et bosted, men ikke god nok oppfølging.  Leiligheten Bavel bor i per i dag er ikke tilrettelagt hans funksjonshemming, og ble i utgangspunktet tildelt hans mor. Så Bavel bor pr i dag hos moren sin.. Med riktig og rask oppfølging kunne Bavel få bedre funksjonsevne. Abloom mener at familien har fått et bra tilbud fra kommunen, men dessverre ser vi at mange brukere opplever at ventetiden er krevende. Det har Abloom full forståelse for, i tillegg til at Abloom har forståelse for at kapasiteten er spreng fra kommunens side. Men samtidig må vi påpeke at vi ser at mang av flyktningene med nedsatt funksjonsevne ikke blir sett eller hørt. Mange får samme behandling som funksjonsfriske fra kommunens side, og får dermed ikke sine behov dekket.

Ønsker du å vite mer om Ablooms AFA prosjekt (aktiviteter for flyktninger og asylsøkere), kan du besøke vår hjemmeside

 

NYHETSBREV FOR MAI 2017, AFA prosjektet.

18338680_10155111960631163_1206330089_o.png

 

Hei alle sammen. Dette er vårt nyhetsbrev for mai måned.

Jeg startet som ny prosjektleder fra mai for AFA-prosjektet (Aktiviteter for flyktninger og asylsøkere). Det var en hektisk og spennende start hvor jeg har møtt mange nye mennesker, knyttet mange nye kontakter, men aller viktigst, lært mye om utfordringer som asylsøkere med nedsatt funksjonsevne kjenner på.

For Abloom har jeg kommet inn i kontrollutvalget i NAV. Dette er et rådgivende organ i saker som angår tjenestetilbudet til brukerne. Her skal Abloom bidra med kunnskap og rådgivning om hvordan man kan gjøre NAV bedre i møte med asylsøkere og minoriteter med nedsatt funksjonsevne. Hvilke utfordringer er særskilt knyttet til akkurat denne gruppen? Det trenger NAV å vite. 

Abloom jobber med å etablere et meningsfullt nettverk for minoriteter, flyktninger og andre med funksjonsnedsettelse og gjør dette blant annet igjennom flere festivaler, temadager, seminarer og ulike aktiviteter.

Det første nettverksmøtet jeg var med på var en pizzasamling for frivillige 4. mai, der vi gikk igjennom våren, sommeren og høsten 2017 og hvilke aktiviteter de frivillige kunne tenke seg å delta på. Det var en flott samling med ca 15 frivillige tilstede. De fleste av våre frivillige har vært asylsøkere og flyktninger fra blant annet Syria.

Min første ildprøve ble Tøyenfest 13. mai der Abloom hvert år stiller sterkt, og i år var intet unntak. De frivillige stilte opp og noen byttet på å være i Abloom-maskoten, mens andre delte ut flygeblader for å informere om vårt tilbud, mens resten blåste opp ballonger, spilte dart med barna eller hjalp til med våre flotte VR-briller som barn og voksne kan få teste ut, der man får utforsket sansene på en ny og spennende måte!

Det første store prosjektet som jeg var delansvarlig for var da Abloom arrangerte Mini-Abloom på Tøyen Frivillighetssenter. Ordfører Marianne Borgen åpnet festivalen sammen med Faridah. De tok for seg viktigheten av å se alle, og de la stor vekt på at Oslo må være en by for alle, enten man er funksjonsfrisk, har funksjonsnedsettelser og helt uavhengig av kjønn, religion og etnisitet.

Over 200 barn fra skoler og barnehager kom og deltok på ulike aktiviteter, lek, og film. Der fikk de se små dokumentarfilmer som Abloom har laget om det å være pårørende og det å ha funksjonsnedsettelser. Fokuset var på å se hverandre, bry seg om hverandre og være en god venn. I tillegg var det breakdanceundervisning med en instruktør, et rom der kreativiteten skulle få utløp i blant annet tegning og bygging av lego. I det siste rommet var det sansene som skulle få teste seg. Barna fikk kjenne på objekter i blinde, se på figurer som forandret seg etter hvilken vinkel man så dem i, og fikk høre på lydklipp der de skulle drømme seg bort etter det de hørte.

Det hele var en stor suksess og det var så gledelig å se så mange fornøyde og glade barn. En stor takk til Gjensidestiftelsens engasjement og støtte. Tusen takk. Spesielt takk til de frivillige, hvorav mange av dem flyktninger fra Syria som stilte opp med et supergodt humør.

Følg med på Abloom.no og AFA (aktiviteter for flyktninger og asylsøkere) sin facebook side for informasjon og oppdatering. Vi har en spennende aktivitetsplan for 2017 som du kan laste ned her.

 

Se bildegalleri fra Mini Abloom her:

 Den 26 mai arrangerte jeg temadag: Hvordan spise riktig under Ramadan? Å ta vare på helsen er spesielt viktig når man faster og spesielt når fasten faller under sommermånedene. Det ble spesielt mye fokus på kosthold, men også praktisk informasjon om hvilke matvarer det var lurt å spise, hvilke ingredienser det var lurt å holde seg unna og generell informasjon om hvilke regler som gjelder ved sykdom og dersom man rett og slett ikke håndterer fasten.

 Det ble en god innføring i hvordan man burde planlegge og følge opp inntak av vitaminer og viktige næringsstoffer igjennom hele Ramadan. Det ble også lagt vekk på regler ved å ta medisiner og andre relevante helsemessige utfordringer eller spørsmål som kan dukke opp. Abloom takker doktorgradstipendiat Walaa Abuelmagd fra universitetet i Oslo for en informativ fremføring. Jeg snakket også litt om rettigheter innenfor helsevesenet som flyktning og asylsøker og Walaa og jeg viste en film der vi viste konsekvensene dersom man bruker barna sine som tolk, der poenget i filmen var at barnet ditt skal slippe å overlevere beskjeden om at du har en uhelbredelig dødelig sykdom og det ble også tydeliggjort at det fra 2016 er strengt forbud å bruke barn som tolk.

 Bilder kan du se her:

Huskeliste, hva vi har gjort i løpet av mai 2017.

 

Opprettet en aktivitetsplan for sommeren og høsten 2017

  • Møte med frivillige.
  • Møte med Oslo Kommune vedrørende tilskuddsordninger.
  • Møte med ordfører og gjensidigestiftelsen ved Mini Abloom.  
  • Magnus Nystrand – Kommunikasjonsansvarlig Områdeløft Tøyen skrev en artikkel om Mini Abloom for Oslo Kommune.  
  • Deltok på stand på Tøyenfestivalen 13. mai    
  • Deltok på møte med Hero Kompetanse om videre arbeid.    
  • Hatt dialog med Kuben Videregående angående videre prosjektarbeid til Høsten 2017.      
  • Deltar på et nytt kontrollutvalg i NAV på vegne av Abloom.
  • Ramadan Seminar                                
  • Dialog med Ullevål Sykehus – Oslo Universitetssykehus.

Vi søker alltid frivillige. Vil du engasjere deg i våre prosjekter er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Syriske Ahmad Jihad mangler proteser.

Syriske Ahmad Jihad (33) fra Aleppo kom til Norge for nesten 2 år siden.

Som 11åring måtte han amputere begge underarmer, og deler av begge føttene som følge av en ulykke.

Han mangler per i dag proteser.
Jihad ble fengslet i Syria i 2014 og torturert. Etter fengselsoppholdet tok han en dramatisk fluktrute, og den ble enda vanskeligere med en funksjonsnedsettelse. Han flyktet med en venn til Tyrkia, derfra med båt til Hellas og videre med tog til Hamburg i Tyskland. Derfra ble Jihad plassert alene på et tog til Malmø og til slutt en buss til Oslo.

- Hvordan har du det?

Jeg sliter med helseplager og ensomhet. Ingen har opplyst meg om mine rettigheter som flyktning med nedsatt funksjonsevne. Jeg føler meg ensom sier Jihad mens han tar en slurk av kaffen sin. Jihad forteller i møte med Abloom at han har bodd i fire forskjellige mottak. Han mangler per i dag proteser til begge hender for å fungere til dagligdagse gjøremål.

Han fikk mange venner på mottaket, men de fleste har fått bosetting og har flyttet derfra. Jihad forteller videre at han ikke har det bra på mottaket. Han får blant annet trekk i lønnen sin stadig vekk fordi mottaket krever at han må jobbe på lik linje som funksjonsfriske flyktninger.

Mottaket tar ikke hensyn til at han har nedsatt funksjonsevne. Jihad har vært plaget med veggdyr, mugg og mus på mottaket.

Jihad forteller at han fikk noe hjelp fra mottaket til å kvitte seg med skadedyrene, men måtte ved hjelp av venner kvitte seg med resten. Musefeller og gift måtte han kjøpe på egenhånd med den lille lønna han får fra mottaket.

Han har fått avslag på stønad fra NAV. Jihad trengte spesialtilpasset sko og det måtte han betale ut av egen lomme.Pr i dag har han fått innvilget hjelp kun 1 time per dag. Det rekker ikke til alt sier Jihad. Hans økonomiske situasjon er heller ikke til å skryte av. Den månedlige utbetalingen rekker så vidt til mat.

Abloom mener:

Jihad har fått dårlig informasjon, og han har ikke fått den hjelpen han har krav på. Rett og slett uverdig behandling. Det er flaut å lese gjennom papirene til Jihad. Flyktninger blir sittende på mottak uten at kommunen hjelper dem. De blir oversett av hjelpeapparatet og nærmest plassert bakerst i køen.

Les også: http://www.abloom.no/nyheter-abloom/2017/1/26/jente-16-skutt-i-ryggen-jeg-vil-bli-frisr

Abloom: – Mer engasjement fra flere aktører!

ABLOOM: Marianne borgen (t.v) med Abloom-leder Faridah S. Nabaggala og andre engasjerte folk på Tøyen den 19. mai for Mini Abloom. Foto: Abloom

Kjære Abloom-venner,

For en måned dette har vært! Så mye som skjer - og så mye å glede seg til! Dette er vårt nyhetsbrev for mai måned. 

Vår leder for AFA-prosjektet (Aktiviteter for Flyktninger og AsylsøkereRania Al Nahi sitter i et nytt kontrollutvalg i NAV som representant for Abloom. Dette er et rådgivende organ for NAV i saker som angår tjenestetilbudet til brukere. Her bidrar Abloom kunnskap om hvordan de kan gjøre NAV bedre i kontakt med minoritetsspråklige. Vi i Abloom mener først og fremst at NAV trenger å forstå menneskene de skal jobbe med, enten de er brukere selv eller er der som representanter for dem. 

- Abloom ønsker en forbedring på flere nivåer: det kommunikasjonsmessige, det praktiske og hvordan brukerne blir tatt med inn i prosessene som angår dem. Vi vet at NAV vil vel og mener vel, og vi er oppsatt på å samarbeide og bidra - ikke kritisere. Rania er selv søster til en mann med downs, og vet hvor skoen trykker. Hun er riktig kvinne på rett plass, sier Abloom-leder Faridah S. Nabaggala.

 Følg med på Abloom.no og på Ablooms Facebook-side for oppdateringer.

Mini Abloom den 19. mai på Frivillighetshuset på Tøyen var en kjempesuksess. Over 200 barn fra to skoler og flere barnehager i bydelen veltet seg i lek, aktiviteter og film med mening. En klasse fra Hovseter skole kom også. - Det var vi veldig glade for. Enkelte voksne fra Voksenopplæringen deltok, og også noen hjemmeværende i bydelen.  

Vi hadde storfint besøk av ordfører Marianne Borgen som leste dikt og var veldig positiv. Alt dette er takket være Gjensidigestiftelsens flotte støtte. Tusen takk.

 Les Oslo kommunes egen artikkel om Mini Abloom

 I tillegg vil vi takke alle de frivillige, hvorav mange var flyktninger fra Syria, for den gode innsatsen. Til Abloom Filmfestival 2017 i november uke 47 søker vi nå frivillige med funksjonsnedsettelse. AFF 2017 trenger frivillige: spesielt de som er funksjonshemmede. Dette er en festival om og for denne gruppen, så vi vil gjerne ha med flere i positiv og produktiv frivillighet. Meld deg her! Det er morsomt, givende og gir deg mange nye venner og et større nettverk. Dessuten får du se mange knallgode filmer.

 Se bildegalleriet fra Mini Abloom her!

 Vi vil også (igjen) fortelle om alt arbeidet med rådgivningstjenesten vår. Denne drives nå 100% av leder Faridah S. Nabaggala, og det er et svært tidkrevende og viktig arbeid. Mange av de som tar kontakt har kompliserte problemstillinger, og mange er flyktninger med ulike diagnoser. Vi håper at det vil bli mulig fremover å få støtte til å kunne bemanne denne tjenesten annerledes, slik at vi kan ha mest mulig fokus på å være tilgjengelig - uten at det går utover andre driftsområder i organisasjonen.

- Samtidig oppfordrer vi andre organisasjoner som jobber innenfor feltet til å ta initiativ til å involvere seg mer med målgruppen. Abloom kan ikke tjene alle minoritetsspråklige i Oslo, Norge, det er plass til flere aktører på banen, sier Faridah.

Saken fortsetter under videoen: 

Meld deg på vårt seminar om 18. sept: Bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Hvem bryr seg? 

Dette er noen av de tingene vi har gjort og driver med i mai 2017:

  • Mini Abloom: Ordføreren og Gjensidigestiftelsen holdt taler.Ordfører Marianne Borgen Ieste også dikt for barna under dagens barnefestival Mini Abloom på Tøyen - 3 års jubileum . Hipp hurra for flott barnefestival om annerledeshet. Du er kjempe flink til å motivere og få opp selvtillit. Tusen takk Marianne Borgen.

  • Magnus Nystrand- Kommunikasjonsansvarlig Områdeløft Tøyen skreven artikkel om Mini Abloom for Oslo kommune.

  • Møter: Gjensidigestiftelsen angående Mini Abloom på Tøyen, Introduksjonsprogram angående praktikant, med frivillige (planlegging av Mini Abloom).

  • Deltok på workshop i Melahuset :Inkluderingstiltak for ungdom og unge voksne.

  • Kommunen har opprettet en ny tilskuddsordning for inkludering. Til grunn for ordningen ligger forståelsen av at det er bysamfunnet og mennesker seg i mellom som inkluderer og sammen skaper tilhørighet og toleranse. Det er på arbeidsplasser, skoler og læresteder, fritidsklubber og i nabolag og foreninger at inkludering skjer og mangfoldet utfolder seg.

  • Møter med programkomitee AFF2017. Nå er programmet spikret for åpningskonferansen 23.11.17. Se det foreløpige programmet her!

  • Deltok på BU møte i Bydel Gamle Oslo. Lobbyvirksomhet for frivillighetsmidler.

  • Møte med EMi angående 18. sept: Bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne.

  • Møte om UU-prosjektet ved EMI: Abloom sitter i ressursgruppen Universell utforming ved offentlige tjenester – realitetssjekk, kunnskapsinnhenting og kompetanseutvikling i Oslo kommune →  Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

  • Møte i Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune og bidratt med følgende høringer via rådet for innvandrer org. Høringssaken NOU 2016:17, På lik linje, åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.

  • Holdt temadag om en morserfaring angående det å ha et barn med nedsatt funskjonsevne.

  • Kommunikasjonsarbeid: Skrevet og publisert artikler om ildsjel og idrettsleder i rullestol Sigbjørn Sørli, om vår eminente leder forAktiviteter for Flyktninger og Asylsøkere (AFA-prosjektet) Rania Al-Nahiog også om den inspirerende Amir Hashani - som er homofil, CP-rammet, har muslimsk bakgrunn, er modell og skuespiller og mye mer. Fra før av har bl.andre eks-politimann og integreringskjempe Erik Andersen meldt at han kommer med sin musikersønn Johann! Alle disse vil du få møte på Abloom FIlmfestivals åpningskonferanse - og mer til!

  • Rania Al Nahi sitter i et nytt kontrollutvalg i NAV på vegne av Abloom. (Se øverst i nyhetsbrevet)

  • Video publisert: Faridah forteller om Ablooms plan for 2017

Vil du hjelpe til som frivillig i arbeidet for funksjonshemmede asylsøkere og flyktninger? Les mer på http://www.abloom.no/prosjekter/ og send oss en epost: post@abloom.no hvor du forteller hvem du er og hva du kan bidra med, så tar vi kontakt med deg. Takk for engasjementet!

Husk å besøke vår hjemmeside Abloom.no  og like vår Facebook-side

Stolt homo med CP og muslimsk bakgrunn

STERK OG STOLT: Amir Hashani (27) er modell, CP-rammet, homo, kosovoalbaner og har muslimsk bakgrunn. Han skal innlede på Abloom filmfestivals åpningskonferanse den 23. november på Saga Kino. Foto: Bjørn Lecomte

STERK OG STOLT: Amir Hashani (27) er modell, CP-rammet, homo, kosovoalbaner og har muslimsk bakgrunn. Han skal innlede på Abloom filmfestivals åpningskonferanse den 23. november på Saga Kino. Foto: Bjørn Lecomte

WOW: Modell og skuespiller Amir Hashani (27) er kosovoalbaner, CP-rammet og homofil. Han innleder på åpningskonferansen til Abloom Filmfestival 2017 den 23. november. Amir har en veldig spesiell kombinasjon av identiteter og en historie som vi gjerne vil dele med så mange som mulig.  

Se den foreløpige festivalkatalogen for 2017 her

Etter å ha kommet til Norge fra Kosovo som ettåring skjønte spesialister i Stavanger at lille Amir hadde cerebral parese.  

- Jeg hadde det greit helt til jeg forstod at jeg var homofil i 9-10 års alderen. Jeg sa ingen ting til noen, forteller Amir til Abloom. 

Les også: Årets Ildsjel-Sigbjørn til Abloom filmfestival

MODELL: Amir er skuespiller og modell. - Du må virkelig bare våge å være deg selv, uansett hvilke hindringer du møter, sier han. Foto: Privat  

Men da han omsider kom seg avgårde til folkehøgskolen Lundheim, kom han ut til enkelte og det ble kjent at han var homo. 

- Det var greit å komme ut der. Elevene visste at jeg var homo uten at jeg sa det. Og ja, det var også andre homofile der. For første gang snakket jeg åpent om meg selv, sier Amir. 

Amir gikk to år på folkehøgskolen, og det andre året bestemte han seg for å flytte vekk og leve sitt "eget liv". Samtidig visste han ikke hvordan, hvor og når osv. Spørsmål som alle unge mennesker stiller seg. 

- Jeg var ofte i Oslo, hvor jeg jobbet som frilans skuespiller. Etter hvert fikk jeg god kontakt med Skeiv Verden. Og de hjalp meg, lyttet og hadde taushetsplikt - som var viktig for meg der og da. 

Da han kom hjem til Stavanger hadde ryktene begynt å gå. Folk snakket og familien fikk vite hva som ble sagt. 

-Er du homo? 

- Pappa spurte: "Er du homo"? Jeg måtte si nei, for jeg var redd for konfrontasjon, redd for at ting skulle gå i stykker. Alt mulig, egentlig. Så bestemte familien min at jeg skulle få meg kjæreste - ei jente fra Kosovo.

Henteekteskapet ble ikke noe av. Amir nektet, men hans nekting ble ignorert. Dermed dro han til et krisesenter og ble boende på skjult adresse en periode. Senere ble politiet koblet inn pga trusler. 

- Jeg var livredd, forteller Amir og understreker at han ikke vil snakke "dritt" om familien sin. - Det var skam, jeg ble deprimert og prøvde å ta mitt eget liv. Samtidig hadde jeg gode relasjoner til andre homofile.

Etter mekling og samtaler med familien, bestemte Amir seg for å flytte tilbake til Stavanger. Senere ble det Gay Pride i Stavanger, nye venner i Oslo og Pink Cruise - hvor han traff mannen som skulle bli hans kjæreste og samboer i 2016. De bor fortsatt sammen, selv om de ikke lenger er et par. 

Vil du bidra som frivillig? Meld deg her! 

Abloom-kontakten

Gjennom en tidligere Abloom-ansatt kom Amir i kontakt med vår organisasjon. Han har tidligere deltatt på filmfestivalen og synes det er viktig å engasjere seg for andre og være den rollemodellen han selv aldri hadde.

- Jeg hadde ingen rollemodeller jeg kunne identifisere meg med, sier han etter å ha tenkt lenge på om han hadde noen å identifisere seg med. - Nei, virkelig ikke, det var ingen. 

- Hva vil du råde andre i lignende situasjon til å gjøre? 

- For det første så tror jeg ikke det er så mange andre som er både CP-rammet, har muslimsk bakgrunn, er homofil og ja... Haha, det er nok ikke mange her. Men hva skal jeg si? Det er jo bare å stå fram. Det er absolutt ikke enkelt, men det er den eneste muligheten. Du må bare gi f*** i alle andre. Uansett hva eller hvem du er, er det noen som misliker deg. Du vil alltid finne hindringer, men du må stå fram og satse på å være deg selv. 

Amir reflekterer over sin egen situasjon og konkluderer: 

- I enkelte land er det å være CP-rammet eller homo livsfarlige identiteter i seg selv. Vi er veldig heldige som bor i Norge! Men likevel er det så viktig å være seg selv. Å trosse familien? Ja, om man må. Å være meg selv, å være komfortabel med meg selv er det aller viktigste for meg.

Vil du være med på Abloom filmfestival? Vil du høre og møte Amir? Meld deg på her! 

– Mange vokser opp uten rollemodeller

ENGASJERT: Rania Al-Nahi jobber for at flyktninger og asylsøkere skal få gode, meningsfulle og viktige erfaringer i Norge. Foto: privat 

ENGASJERT: Rania Al-Nahi jobber for at flyktninger og asylsøkere skal få gode, meningsfulle og viktige erfaringer i Norge. Foto: privat 

Følg Aktiviteter for flyktninger og asylsøkere på Facebook

Statsviter og skribent Rania Al-Nahi er leder for AFA-prosjektet (Aktiviteter for flyktninger og asylsøkere) hos Abloom. Hun er opprinnelig fra Irak og har i tillegg til sin aktivisme for etniske minoriteter, også et stort engasjement for funksjonshemmede. Kombinasjonen gjorde henne perfekt for Abloom - som både hjelper funksjonshemmede og minoritetsspråklige flyktninger og asylsøkere. 

Følg Abloom på Facebook

 Viktig med erfaring

– Jeg skal planlegge og gjennomføre en rekke tiltak for å aktivisere flyktninger og asylsøkere. Seminarer, workshops, filmfestivaler, arrangementer... For meg er det også utrolig viktig at asylsøkere og flyktninger får konkret erfaring med frivillighet og arbeid i Norge. Det er nøkkelen til integrering, og Abloom bidrar allerede ved å ta inn syriske flyktninger til å hjelpe til med Mini Abloom og andre arrangementer. Vi skal ha mer av det, sier Rania. 

Les om et av våre AFA-arrangementer i 2016

Den engasjerte prosjektlederen forteller at hun i løpet av kort tid har fått mange nye kontakter gjennom sitt arbeid:

– Jeg har blitt kjent med et nytt miljø og sett hva man i fellesskap kan oppnå. Spesielt imponert er jeg av de frivillige som ikke bare stiller opp gang på gang, men som gjør det med en helhjertet innsats og et genuint ønske om å hjelpe andre. 

Fredag 26. mai arrangerer Rania et AFA-kurs om fasting under ramadan. 

– For meg har dette alltid vært en hjertesak, men etter jeg startet å jobbe i Abloom har engasjementet og viljen til å gjøre en forskjell bare vokst seg sterkere. 

Vil du bidra som frivillig? Ta kontakt her! 

Mangler rollemodeller

Et av Ablooms kjernemål er å identifisere, drøfte og bryte ned tabuer. Rania tenker at det er helt nødvendig - og fullt mulig: 

– Ifølge forskning er flyktninger spesielt utsatt for psykiske og fysiske lidelser. Blant innvandrere er det forøvrig høyere forekomst av kroniske lidelser og sykdommer enn ellers i befolkningen. Innvandrerfamilier som har barn med nedsatt funksjonsevne mangler ofte rollemodeller og et sosialt nettverk. I dag er det mange som vokser opp uten rollemodeller - og det skal vi få en slutt på, sier hun og legger til:

– Helt konkret skal vi skape møteplasser og en arena der man gjennom aktiviteter får kunnskap, informasjon og bevisstgjøring om sine plikter, muligheter og rettigheter i det norske samfunn. Gjennom våre aktiviteter i Abloom har flyktninger og asylsøkere fått arbeidserfaring, sosialt nettverk og en følelse av mestring og inkludering her i landet.

Årets Ildsjel-Sigbjørn til Abloom filmfestival

Sigbjørn Sørli (67), Årets Ildsjel 2016, kommer til Åpningskonferansen til Abloom Filmfestival 23. november. Dette er en kar du ikke vil gå glipp av. MS? Rullestol? No problem! 

- Du skal være aktiv! Det er den beste medisinen vi har. Hvis du ikke har noe å gjøre i morgen, så må du finne på noe og lage et gjøremål, sier Sørli til Abloom.

ILDSJEL: Sigbjørn Sørli har levd store deler av sitt liv med MS og sittet mange år i rullestol. Samtidig er han mer aktiv enn de aller fleste nordmenn. Møt Sigbjørn på Åpningskonferansen 23. novermber. Foto: Andreas Nårstad

ILDSJEL: Sigbjørn Sørli har levd store deler av sitt liv med MS og sittet mange år i rullestol. Samtidig er han mer aktiv enn de aller fleste nordmenn. Møt Sigbjørn på Åpningskonferansen 23. novermber. Foto: Andreas Nårstad

 - Å være til for noen andre, er den beste livsgleden du får, sa Sigbjørn Sørlie ifjor da han ble intervjuet om sitt arbeid med Friskus IL.

Sørlie (67) ble rammet av MS i 1987, og har siden den gang hjulpet tusenvis av funksjonshemmede og funksjonsfriske med å komme seg i aktivitet og se det gode i livet. Dette gjør han og andre gjennom arbeidet med nettopp Friskus IL, som han startet opp i 2003.  

Les VG-intervjuet med Sigbjørn.

Sørli forteller til Abloom at han har vært mange år i foreningslivet og merket etter hvert at det ikke var optimalt å bare ha syke mennesker rundt seg.  Han ønsket mye mer fokus på ordentlig livsglede og aktivitet - i stedet for et sterkt sykdomsfokus. 

- Det ble bare omgang med bare syke folk. Det ble litt for mye, så jeg starta Friskus IL med arrangementer for ALLE. Alle kan bli med, forteller han.  

- Jeg vil heller ha et aktivt liv, om det så blir kortere på grunn av det. Bedre det enn å sitte der, spise tabletter og se på TV, sier Sigbjørn i videoen vi har lenket til her. 

Sørli og nettverket hans har fått til et aktivitetsnivå som kan få hvem som helst av oss til å rødme. 

- Jeg kan gjøre alt. Med riktig utstyr kan jeg gjøre alt, sier han og ler. 

Se bare på dronevideoen av en vinterdag med Friskus IL! 

Sørli og vennene har også en spesiallaget brygge, båt og andre ting som gjør at alle kan få være med på mer enn kafeturer. 

– Det er en ære å få gi prisen for årets ildsjel til deg, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland da hun ga Sørlie prisen i desember ifjor.

Vi i Abloom gleder oss veldig til å ta imot Sigbjørn Sørli. 

PS. Se programmet for årets filmfestival her

I tillegg ber vi deg om å melde deg på her. 

Mini Abloom: 200 barn og super ordfører

KOS: Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) holdt tale for glade barn på Tøyen. Foto: Abloom

KOS: Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) holdt tale for glade barn på Tøyen. Foto: Abloom

Fredag 19. mai feiret vi mangfold og alle barns rett til å bli verdsatt, sett og hørt. Abloom-maskoten storkoste seg med glade barn og ordfører Marianne Borgen leste dikt. 

Se bildegalleriet fra Mini Abloom her!

Over 200 barn fra to skoler og flere barnehager i bydelen veltet seg i lek, aktiviteter og film med mening. En klasse fra Hovseter skole kom også. - Det var vi veldig glade for. Enkelte voksne fra Voksenopplæringen deltok, og også noen hjemmeværende i bydelen. 

Vi hadde et todelt program for skolebarn og barnehagebarn (film og aktiviteter). Barna elsket filmene som ble vist. De store barna kom med tilbakemeldinger om spesielt en av filmene, "Søskenperspektiv". Ordføreren ønsker å ta denne filmen videre til Bystyret. Den forteller hvordan det er å være søsken til noen med med nedsatt funksjonsevne. Viktig! 

MINI ABLOOM: Abloom-maskoten koser seg med Marianne borgen (midten) og Ablooms ansatte og frivillige. Foto: Abloom

MINI ABLOOM: Abloom-maskoten koser seg med Marianne borgen (midten) og Ablooms ansatte og frivillige. Foto: Abloom

Kiwi på Tøyen sponset oss med mye frukt. Tusen takk!  Det var kjempehyggelig for de frivillige. Det var en flott dag hvor vi skulle ha det morsomt og kose oss. 

Abloom hadde over 20 frivillige, og majoriteten kom fra AFA-prosjektet (Aktivisering av Flyktninger og Asylsøkere). Hva skulle vi gjort uten dem? De fleste var fra Syria og andre land i Midtøsten. 

Vi setter stor pris på ordfører Marianne Borgens besøk og opptreden. Borgen har vært en fryktløs forkjemper for Oslos minoriteter i flere tiår, som politiker og fagperson. Abloom sender en varm takk - ikke bare for besøket denne gang, men for alt hun har gjort for byens minoriteter.

- Det er det langsiktige arbeidet over mange år som skaper de store, fundamentale endringene. Abloom vet dette, og vet også hvor mye det koster av tid, krefter og penger. Det at hun prioriteter vårt arrangement er noe vi er virkelig glade for, sier Abloom-leder Faridah Shakoor. 

Vi vil også takke alle barn, foreldre, frivillige og andre som har brukt tid på å gjøre denne dagen så spesiell for barna på Tøyen. 

Tusen takk - og vi ses igjen snart! 

Abloom: – Flyktninger er ubrukte ressurser

19. mai er det tid for Mini Abloom på Tøyen - sponset av Gjensidigestiftelsen. Oslos ordfører Marianne Borgen blir med, og det vil en stor flokk med skolebarn og. NRK kommer for å vise frem hvordan du finner frem til deres programmer på nett og mobil, i tillegg til hvordan du finner frem tekst, tegnspråk og tolking på NRK Super-appen. Vi gleder oss og sier som alltid: likeverdige muligheter for alle barn. Se programmet her.

Lik og følg vår Facebook-side! 

I tillegg har vi over 20 frivillige flyktninger som skal bidra på Mini Abloom! De skal organisere, underholde og bidra til at dagen blir meningsfull og god for alle. Det er noe vi i Abloom er svært stolte av. 

– Å få seg et nettverk gjennom frivillig arbeid er gull verdt og fører til raskere integrering, sier Abloom-leder Faridah Shakoor.  

Abloom aktiviserer

Abloom har gjennom prosjektet Aktivisering av Flyktninger og Asylsøkere (AFA) nå knyttet til seg Muneer, en syrisk flyktning. Han skal lære og jobbe hos Abloom fast to dager i uka. Muneer skal være med på å arrangere AFA-aktiviteter, i tillegg å bidra innad til Ablooms organisasjonsdrift. Vi ønsker ham velkommen! 

ENGASJERT: Muneer fra Syria skal være hos Abloom to dager i uken. Vi gleder oss! Foto: Privat

Abloom daglige rådgivningstjeneste opplever som alltid stor pågang fra asylsøkere og flyktninger med funksjonsnedsettelse. Ofte er spørsmålene og ønskene svært komplekse. Flyktninger og asylsøkere med funksjonsnedsettelse er ikke en homogen gruppe, og det finnes ingen catch-all løsning. 

– Mange i denne gruppen blir på mottak i flere år. De må bosettes raskere! Ja, det må bygges flere tilrettelagte og tilpassede bosteder, men ikke alle må ha tilrettelagt bolig. Kommunene må bli mer imøtekommende og se muligheter – ikke bare kostnader og problemer. Vi vet at en lang rekke av flyktninger med funksjonsnedsettelse lever et elendig liv med depresjoner på asyl- og flyktningmottak, sier Faridah Shakoor.  

Faridah oppfordrer politikere, fra regjeringsnivå til kommunestyrerepresentanter, til å få fart på sakene. Hun mener likevel at dette ansvaret er noe alle må ta. 

– Du og jeg kan presse politikere til å gjøre mer for disse menneskene. Du kan besøke mottakene, bli en venn, ta medmennesker ut av mottakene. Bare det å gå en tur kan redde dagen til et menneske. En time med brettspill og småsnakk kan ta et menneske ut av isolasjon. Hele samfunnet kan gjøre noe: fra de store linjene og politiske avgjørelsene til de små samtalene som gjør at folk blir sett, hørt og verdsatt. De er jo mennesker - ikke mennesker som skal mates og ignoreres etterpå, sier hun. 

I tillegg til arbeidet med rådgivningstjenesten og Mini Abloom, har vi bl.a gjort dette i april: 

  • Sendt ut tilgang til vår kortdokumentar "De Utvalgte". Vil du se den? Klikk på https://vimeo.com/206068727 og bruk passord: deutvalgte2016 
  • Tatt inn en ny praktikant som skal få arbeidserfaring i organisasjonen.  
  • Møtevirksomhet: IMDI dialogmøte: Abloom deltok på regionalt innspillsmøte i IMDI sine lokaler. Mange interessante tema ble tatt opp, men som vanlig ble funksjonshemmede glemt. Abloom jobber alltid for at denne gruppen skal bli verdsatt, sett og hørt. 
  • Holdt temadag for foreldre/pårørende om hvordan det er å være  mor til et barn med nedsatt funksjonsevne.
  • Deltatt på Møteplass Folkehelse 25. april, arrangert av Frivillighet Norge. Se videoopptak av konferansen her
  • Vi jobber for å spre Mini Abloom til andre bydeler.

Vil du hjelpe til som frivillig i arbeidet for funksjonshemmede asylsøkere og flykninger? Les mer på http://www.abloom.no/prosjekter/ og send oss en epost: post@abloom.no hvor du forteller hvem du er og hva du kan bidra med, så tar vi kontakt med deg. Takk for engasjementet! 

Husk å besøke vår hjemmeside Abloom.no

De Utvalgte: kortdokumentaren har premiere 23. november på Saga Kino. Kommer du? Meld deg på på Facebook og på vår hjemmeside. De Utvalgte har fått mange positive tilbakemeldinger, blant annet fra statlige aktører som ønsker å bruke den i undervisning og kursing av foreldre, fagfolk og lærere.  

Åpningskonferansen til Abloom filmfestival  får en ekstra flott opptreden i år. Eks-politimann og OXLO-prisvinner Erik Andersen med musikersønnen Johann Lund Andersen kommer! Andersen kommer til å holde et innlegg om sitt arbeid og sine erfaringer. Sønnen Johann skal fremføre tre låter på trekkspill sammen med andre musikere.

FAR OG SØNN: Eks-politimann og OXLO-prisvinner Erik Andersen med musikersønnen Johann Lund Andersen. Foto: Privat

FAR OG SØNN: Eks-politimann og OXLO-prisvinner Erik Andersen med musikersønnen Johann Lund Andersen. Foto: Privat

Politi-Andersen & sønn til Abloom filmfestival

FAR OG SØNN: Eks-politimann og OXLO-prisvinner Erik Andersen med musikersønnen Johann Lund Andersen. Foto: Privat

FAR OG SØNN: Eks-politimann og OXLO-prisvinner Erik Andersen med musikersønnen Johann Lund Andersen. Foto: Privat

Vinner av OXLO-prisen 2016, politimannen Erik Andersen og hans musikersønn Johann Lund Andersen kommer til Abloom filmfestivals åpningskonferanse 23. november. Andersen er tidligere leder for forebyggende avsnitt ved Grønland politistasjon og begynte med dialogarbeid i 1982. 

Andersen kommer til å holde et innlegg om sitt arbeid og sine erfaringer. Sønnen Johann skal fremføre tre låter på trekkspill sammen med andre musikere.

Hans bakgrunn som viktig brobygger og far til en talentfull sønn med funksjonsnedsettelse, gjør at vi i Abloom gleder oss til å høre fra ham på åpningskonferansen. Meld deg på her! Arrangementet er gratis.  

Sønnen Johann (21) har Williams syndrom. Ifølge Frambu kompetansesenter er Williams syndrom en sjelden, medfødt tilstand som kjennetegnes av karakteristiske ansiktstrekk, medfødte strukturelle forandringer i hjertekarsystemet, redusert vekst og forsinket utvikling. Typisk for diagnosen er også gode verbale språkferdigheter, sosial utadvendt personlighet og at personene uttrykker stor musikkglede. 

TO GANGER FANTASTISK: Johann Lund Andersen skal spille på Abloom Filmfestivals åpningskonferanse 

TO GANGER FANTASTISK: Johann Lund Andersen skal spille på Abloom Filmfestivals åpningskonferanse 

– Johann liker all type musikk. Han spiller trommer, trekkspill, piano og synger greit. DDE er det store, men danseband som Ole Ivars, Ingemars er også bra. Queen og Metallica er også topp. Bredt spekter! Forteller Andersen om sønnen Johans musikkliv. 

Han er tydelig på hva som må gjøres for mennesker med funksjonsnedsettelse i Oslo: 

– Det er viktig at hele samfunnet viser aksept for alle. I det muslimske samfunnet må Islamsk Råd, moskeene og andre sentrale aktører være positive og legge til rette for at familier og barn treffes for å skape et nettverk. De må gjøre hverdagen enklere i forhold til hjelpeapparatet og skape aktiviteter som gir en positiv fritid, sier han. 

Andersen mener også at hjelpeapparatet i samarbeid med sentrale imamer bør drive opplysningsarbeid/oppsøkende tjeneste, slik at man blir motivert og vet hvor man kan henvende seg.

–  Moskeene og imamene må prate og informere om denne utfordringen gjennom hele året. Myter, overtro og skam må fjernes. Familiene må stå sammen.

Politimannen skal nå lage en opplysningsfilm om muligheter man har i hjelpeapparatet, ulike trinn i oppveksten fra barnehage og videre til bolig, arbeid og fritidsaktiviteter.

– Dette kan være med på at man får mer motivasjon til skape en positiv hverdag og fremtid.

Avslag for far med multihandikappet sønn

Tekst: Are Vogt Moum

Waleed Shabo (48) og sønnen Ramadhan (9) har fått avslag fra UDI. Sønnen er sterkt pleietrengende og faren frykter at IS vil kidnappe ham dersom de blir sendt til Nord-Irak.

Åttebarnsfaren Waleed Shabo la ut på en lang og strevsom reise sammen med den multihandikappede sønnen Ramadhan i 2015. Han og sønnen kommer fra den nord-irakiske byen Dohuk. Etter å ha reist gjennom hele Europa, kom han til slutt til Sverige, men fikk ingen hjelp der. Etter tre måneder reiste han videre til Norge.

Siden den gang har far og sønn bodd på asylmottak i Valdres. Faren bodde i Norge fra 1999 til 2002 som MUF-er. MUF-erne var en gruppe flyktninger fra Kurdistan som kom til Norge på 1990-tallet. De fikk midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening (MUF). Det var fordi regjeringen mente at situasjonen i Nord-Irak snart ville stabilisere seg.

- Situasjonen er vanskelig i Kurdistan nå, sier Shabo. IS har spioner i mange av de kurdiske byene. De bortfører barn, hjernevasker dem og bruker dem som selvmordsbombere. De går også spesielt etter funksjonsnedsatte barn. De kan f eks ønske å gjemme en bombe i rullestolen for å gjennomføre selvmordsangrep. Jeg er veldig redd for at sønnen min skal bli tatt, sier han.

Den opprinnelige søknaden fremmet faren på vegne av sønnen. Det var altså sønnen som var den formelle søkeren overfor UDI. I søknaden argumenterte faren med at sønnen er pleietrengende, men siden det ikke er åpen krig i Kurdistan og fordi helsebehov bare gir grunnlag for opphold i helt spesielle tilfeller, avslo UDI søknaden.

UDI skriver i avslaget at deres vurdering er at sønnen «ikke vil bli forfulgt eller utsatt for alvorlige overgrep» hvis han reiser tilbake til hjemlandet, og at det «ikke er sterke menneskelige hensyn i saken». Lenger ute i avslaget heter det: «Vi mener at du ikke i tilstrekkelig grad har klart å vise at du har en velbegrunnet frykt for forfølgelse som kan knyttes til én eller flere av disse forfølelsesgrunnene [dvs, etnisitet, avstamming, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning, journ.anm]».

UDI presiserer også at selv om man ikke er utsatt for forfølgelse, kan man ha rett på beskyttelse, f eks hvis det er fare for at man bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling.

- Vi mener at du ikke står i en reell fare for å bli utsatt for slike handlinger, skriver UDI.

- Det jeg har prøvd å forklare i klagen min, er at IS har en tilstedeværelse i Kurdistan selv om det ikke er krig der. Ett av målene deres er å bortføre barn og misbruke dem til ulike terrorformål, sier han.

UDI skriver at de også har vurdert om den generelle sikkerhetssituasjonen i det kurdske selvstyreområdet er til hinder for at Shabo og Ramadhan kan reise dit. Det mener UDI at den ikke er. 

I et notat skriver Det kanadiske flyktning- og innvandringsrådet (IRB) at deres kilder vurderer situasjonen i Dohuk som «relativt trygg», men legger også vekt på at fronten mot IS-kontrollert område bare er 30 km unna, og at faren for terror-angrep er tilstede. Kilder oppgir dessuten til IRB at det er «sannsynlig» at det finnes celler av IS-tilhengere inne i de kurdiske områdene.

Det er en kjent taktikk for IS i de områdene der de har en tilstedeværelse å kidnappe barn. Det skrev blant annet BBC om i 2015.

Ramadhan, som er født i 2007, har ikke språk og er avhengig av rullestol. Han har må mates og skiftes bleie på. Familien har svært liten inntekt da krigen som raser bare en times reise fra hjemstedet, har hatt negative effekt på økonomien. Det er vanskelig å skaffe seg en stabil inntekt, forklarer faren. Han er bekymret for hva som skal skje med ham dersom norske myndigheter ikke tar klagen deres til følge.

- Hvis vi blir sendt tilbake, og det skjer noe med meg eller kona mi, er det ingen i Irak som kan passe ordentlig på ham, hevder faren.

Flyktning jobber med film for Abloom

Anas Salameh fra Syria (flykning) bidro i vårt filmprosjekt»

De Utvalgte» som har premiere i 2017.

Gjennom våre fem år med aktivitet har Abloom kommet i kontakt med stadig flere personer med flyktningbakgrunn. Det har gjort at vi har blitt oppmerksomme på deres spesielle behov og utfordringer – men ikke minst også deres ressurser. Abloom har et stort kontaktnettverk, og etter hvert som vår virksomhet har blitt mer kjent, har vi opplevd at stadig flere kommer til oss for å få råd og hjelp, for å jobbe som frivillige og for å tilby sine tjenester som utøvere av ulike fag (f eks film og foto, animasjon, data og logistikk).

AFA-prosjektet - Aktivisering av flyktninger og asylsøkere
Etter at den såkalte flyktningkrisen for alvor begynte å gjøre seg gjeldende i andre halvår av 2015 og ble merkbar for oss her i Oslo-regionen, fikk vi ideen om å lage et prosjekt for flyktninger og asylsøkere. Vi hadde som nevnt allerede jobbet med flyktninger en tid, dog uten økonomisk støtte. Derfor passet det godt at Oslo kommune besluttet å lyse ut midler til aktivisering av flyktninger.

Vi skrev en søknad der hovedtanken var å inkludere flyktninger i våre allerede eksisterende aktiviteter. I søknaden beskrev vi også hvordan vi med ekstra midler fra Oslo kommune ville kunne tilby en del ekstra aktiviteter, samt veiledning og arbeidsmuligheter i form av praksis og frivillig arbeid til målgruppen.

vi ønsket å søke midler til aktivisering av flyktninger og asylsøkere gjennom organisering av og deltakelse på filmvisninger med tilhørende aktiviteter og at vi skulle gjennomføre følgende aktiviteter der flyktninger kunne delta som frivillige og som publikum:

Videre la vi vekt på at overordnet mål med prosjektet var å aktivisere barn, ungdom og voksne som bor på asylmottak eller som nylig er blitt bosatt i kommunen. Målgruppene er med andre ord (nyankomne) flyktninger og asylsøkere i alderen 4-80 år.

 

Stor pågang fra funksjonshemmede flyktninger på mottak

Ablooms rådgivningstjenester opplever en stor økning i forespørsler fra funksjonshemmede flyktninger på mottak. Dette er Ablooms nyhetsbrev for mars. 

Faridah, Ablooms leder, tok turen til Drammen 8. mars for å delta på Drammen kommunes storslagne feiring av Kvinnedagen. Her i samtale med NRK-journalist Caroline Bakkelund Hauge. Foto: Drammen kommune/Birgitte Simensen Berg

Faridah, Ablooms leder, tok turen til Drammen 8. mars for å delta på Drammen kommunes storslagne feiring av Kvinnedagen. Her i samtale med NRK-journalist Caroline Bakkelund Hauge. Foto: Drammen kommune/Birgitte Simensen Berg

Mars måned har vært preget av mange store og små aktiviteter, møter og som alltid: søknader. Men vi går løs på hva organisasjonen har gjort denne måneden, skal vi informere om hva som preger oss nå: 

Funksjonshemmede flyktninger: Ablooms rådgivningstjeneste

Ablooms daglige rådgivningstjeneste har hatt svært stor pågang i mars måned. Gruppen som er klar overrepresentert er flyktninger med nedsatt funksjonsevne som bor på mottak. De venter på bosetting og sliter med mange fysiske og psykiske problemer. 

— Disse menneskene får ikke den hjelpen de har krav på. De mangler informasjon, veiledning og grunnleggende tilrettelegging. Når du kommer til Norge med komplekse problemstillinger som krever rask og faglig respons, så er det utrolig viktig at apparatet som er betalt og skikket til å reagere - faktisk yter den servicen det er forpliktet til å yte, sier Faridah Shakoor, leder i Abloom og legger til:   
 
— De kontakter oss gjennom mennesker i kommuner utenfor Oslo som har hørt om Abloom - og forventer at Abloom skal hjelpe dem. Det skjønner jeg godt, for de er i en fortvilt situasjon. Vi gjør så godt vi kan, men vi har ikke kapasitet til å tilby tjenester utenfor Oslo. Dessuten er kapasiteten for tilbudet i Oslo sprengt.  

Abloom krever nå at mottakerapparatet i og utenfor Oslo blir kurset og veiledet i hvordan de skal bosette og inkludere flyktninger med funksjonsnedsettelse.

— Det er svært viktig at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet (Helsedir) nå griper inn og sikrer at alle flyktninger med funksjonsnedsettelse blir ivaretatt i bosettingsprosessen. Jeg synes Bufdir gjør en god jobb på grasrotnivå og samarbeider godt med Abloom og andre organisasjoner. Men IMDi må også samarbeide med organisasjoner som oss, sier Faridah. 
  
Abloom er i gang med BAF-prosjektet: Bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne i Oslo kommune og har søkt om friske midler for 2017. Alle som ønsker å samarbeide med oss er velkommen. Dessverre er det kun Oslo vi klarer å håndtere i denne omgang. Ler mer om BAF her.

En av de mest engasjerende sakene Abloom har fått inn og brukt tid på i mars er en rådgivningssak - som også var en funksjonshemmet flyktning på mottak. 

— Jeg hadde en dialog med en mannlig flyktning på mottak på Østlandet. Han mangler både arm og ben. Han mener at han blir dårlig behandlet på mottaket han bor på. Vedkommende rapporterer at det er mugg, veggdyr og generelt dårlig standard på boforholdene. Han forteller også at det stilles samme type arbeidskrav på mottaket til han - som de funksjonsfriske. Problemet med dette, hvis det viser seg å være korrekt, er at en person som mangler kroppsdeler faktisk ikke alltid kan utføre samme arbeidsoppgaver som alle andre, forteller Faridah.

Flyktningen nevnt ovenfor her søkte om overflytting til et annet mottak, men forteller at han fikk avslag fordi det ikke var tilrettelagt for mennesker med hans funksjonsnedsettelse der. 

— Dette er ikke første gang jeg får den type henvendelse til Rådgivningstjenesten til Abloom. Siden ifjor har det skjedd oftere og oftere, og dette er svært kompliserte saker å løse i Oslo.

Faridah, Ablooms leder, tok turen til Drammen 8. mars for å delta på Drammen kommunes storslagne feiring av Kvinnedagen. Her hadde Abloom stand og Faridah sto på scenen og talte til de 1000 som hadde møtt opp. 

Hør NRK P2s intervju med Faridah

- Jeg synes det var fantastisk, menneskene i publikum var utrolig engasjerte folk. Den responsen satt jeg veldig stor pris på, sier Faridah. 

Les også NRK-intervjuet med Faridah: – Folk ser på deg som en bærer av dårlige gener 
Les mer på Drammen kommunes nettsak

Vi har også gjort dette:

  • Knyttet til oss to nye frilansere innen prosjektledelse og digital design.

  • Frokostseminar Redd Barna / NFU "Vi har også en stemme!"- om rettighetene til barn og ungdommer med utviklingshemming: Onsdag 1. mars

  • Planleggingsmøte med frivillige i Abloom: vi ser fram til Mini Abloom 19. mai på Tøyen! Les mer her OBS: Vil andre organisasjoner ha stand eller samarbeide - ta kontakt post@abloom.no

  • Produsert plakater til filmfestivalen i november

  • Holdt temadag om rettigheter, navigering av hjelpeapparat - for pårørende som har barn med nedsatt funksjonsevne

  • Møte med kommune- og statsansatte som jobber med rehabilitering i helsevesenet. Her ble opptrappingsplanen presentert:  Opptrappingsplan for rehabilitering, hva vil regjeringen og hvilke muligheter gir det Oslo? Les planen her Abloom stilte spørsmål på dette møtet om hvordan det er mulig at så mange millioner er innvilget til kommunene til dette formålet, men at de har glemt å lage en plan for hvordan de skal finansiere den så kalt "sykdomslista". Ler mer her

  • Møtevirksomhet med mange viktige aktører som tidligere politispesialist Erik Andersen. Sønnen Johann har diagnosen Williams syndrom og skal delta som musiker på åpningskonferansen til Abloom  23.11.17.

  • Abloom Studios har ferdigstilt en profilfilm for NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) som skal vises på TV2s reklamefrie dager.