Store forventninger til årets filmfestival

Ulrikke Tranberg (t.v) og hennes familie er med i filmen Det kjæreste (2012). Les mer om hennes forventninger til Abloom Filmfestival 2016 lenger nede i artikkelen. På bildet ser du også datteren Elena og ektemannen Kjetil Olsen. FOTO: Privat

Ulrikke Tranberg (t.v) og hennes familie er med i filmen Det kjæreste (2012). Les mer om hennes forventninger til Abloom Filmfestival 2016 lenger nede i artikkelen. På bildet ser du også datteren Elena og ektemannen Kjetil Olsen. FOTO: Privat

Les om hva noen av innlederne og deltakerne ser fram til og ønsker seg fra Abloom Filmfestival 2016!

Abloom Filmfestival 2016 nærmer seg. 20. november braker det løs med Kick Off. Selve åpningskonferansen er 24. november. Abloom.no snakket med noen av dem som skal delta og holde innlegg på konferansen.

Truls Thirud skal holde innlegg om sine erfaringer med likepersonsarbeid hos Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). 

Hva forventer du av festivalen i år?
Jeg håper at det blir en inspirerende møteplass for mennesker som er opptatt av å forbedre levekårene for flyktninger med funksjonsnedsettelser. 

Hva håper du selv å få ut av festivalen?
Det er å treffe nye og interessante, mennesker og få noen nye ideer. Jeg vil gjerne treffe folk som er interessert i utviklingshemmedes rettigheter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Truls Thirud. FOTO: Privat

Truls Thirud. FOTO: Privat

Hva ønsker du å formidle? 
Det blir å fortelle om hva jeg har lært av å jobbe med likepersonsarbeid gjennom Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Det som har vært spennende for meg, har vært å jobbe for å få til endringer på systemnivå. Bakgrunnen var at vi var fire-fem pårørende som opplevde liknende type systemsvikt i boligene våre voksne multifunksjonshemmede barn bor i. Vi lagde en gruppe innenfor rammen av likepersonsarbeid og har forsøkt å påvirke politikere og byråkrater. Jeg håper at vår måte å jobbe på kan gi litt inspirasjon for andre som ønsker å få til positive forandringer, men som er usikre på hvordan de kan gå fram.

Ulrikke Tranberg driver blant annet med informasjonsarbeid gjennom Handikappendes Barns Foreldreforening i Hordaland. Familien hennes kjempet i fire år for å hjelp av kommunen. Filmen Det kjæreste, der familien er med, blir vist på festivalen, og Ulrikke Tranberg holder innlegg og deltar i paneldiskusjonen.

Hva forventer du av festivalen i år?

At dokumentarene vi er med i, skaper følelser, forventinger, og kanskje får i gang en tankeprosess hos de som ser dem. Begge dokumentarene viser jo oss og vårt liv, og tar for seg sårbare temaer. Som kanskje kan sette i gang prosesser og om mulig hjelpe foreldre og pårørende videre. 

Hva håper du selv å få ut av festivalen?

At dokumentarene når ut til pårørende og fagfolk. At de kan skape diskusjon, sette i gang prosesser og kanskje hjelpe noen på vei videre. Noen ganger handler det om å sprenge noen grenser for seg selv underveis.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Pappa Kjetil Olsen sammen med døtrene Constance Amalie (t.v) og Elena på tur.

Pappa Kjetil Olsen sammen med døtrene Constance Amalie (t.v) og Elena på tur.

Hva ønsker du selv å formidle? 

At livet går videre, og at du som forelder må bruke den tiden du trenger til å fordøye de inntrykkene og opplevelsene som kommer. Du kan ikke løse alle problemene og ta alle kampene på én gang. Men som jeg sier i filmen: «Én gang løvemamma, alltid løvemamma.» Jeg vet hvordan det føles å ville gjøre alt for barnet sitt, og det er en helt naturlig følelse å ha for en forelder. 

Da Elena bodde hjemme, var det en kombinasjon av fantastisk og lærerikt på den ene siden og altoppslukende på den andre siden. De siste årene hun bodde hjemme, var det veldig krevende. Samtidig skulle jeg fordele tid, kjærlighet og energi på hele familien. Constance Amalie hadde også behov for tid, kjærlighet og oppmerksomhet noe vi ikke alltid følte vi klarte å fordele siden Elena krevde så mye. Av og til satt jeg med en følelse av ikke å strekke til. I innlegget mitt kommer jeg også til å fortelle om hvordan livet vårt er i dag.

Siri Gjesdal er daglig leder i Barns Beste, som er Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. De holder til på Sørlandet sykehus. Hun skal holde innlegg på Abloom Filmfestival 24. november.

Hva forventer du av festivalen?

For det første må jeg si at dere har fått til et veldig bra program! Jeg synes at det å sette barn og sykdom på dagsordenen, og det å være søsken til barn med funksjonsnedsettelse, er viktig. Vi på Barns Beste bruker også mye film som pedagogisk virkemiddel, så her har dere knekt noen viktige koder. Det at dere har med minoritetsperspektivet, er også veldig bra. I Norge har vi sagt at alle skal ha likeverdige helsetjenester uansett bakgrunn, så det må følges opp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Siri Gjesdahl er daglig leder i barns beste.

Siri Gjesdahl er daglig leder i barns beste.

Hva håper du selv å få ut av festivalen?

Jeg skulle ønske at jeg bodde i Oslo, så kunne tatt med barnebarna, for det er mange fine filmer på programmet! Mitt ønske er at vi alle skal få øynene opp for at det å ha et funksjonsnedsatt barn, berører hele familien. Om vi sammen kan tenke familiefokus og mestring, tror jeg vi kan få til mye. Det å løfte fram mestring handler også om å fokusere på det positive.

Hva har du selv lyst til å formidle?

Det er at vi har rettet en henvendelse til departementet om at oppfølging av barn som har et alvorlig sykt søsken, må inn i lovverket. Det førte til at departementet sendte et lovforslag ut på høring. Det gjelder Helsepersonelloven paragraf 10 a, og så kommer det forhåpentligvis en paragraf 10 b, der oppfølging av søsken tas inn. Høringsfristen er 5. desember.