Utredning avdekker alvorlige mangler

Utvalgsleder Osmund Kaldheim. Foto: Drammen kommune

Utvalgsleder Osmund Kaldheim. Foto: Drammen kommune

Rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser følges alt for dårlig opp. Den nye, offentlige utredningen På lik linje (NOU 2016: 17) avdekker diskriminering og manglende tilrettelegging på nesten alle tenkelige områder. 

Den offentlige utredningen På lik linje (NOU 2016: 17) ble lagt fram for regjeringen mandag 3. oktober. Utvalget har vært ledet Osmund Kaldheim. NOU-en lister opp hele 24 overordnete punkter der det forekommer diskriminering eller tilrettelegges for dårlig for mennesker med funksjonsnedsettelse.  Dette er noen av punktene:

  • Personer med utviklingshemming har ikke lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet
  • Barns rettigheter er mangelfullt ivaretatt i utformingen av helse- og omsorgstjenester
  • Utviklingshemmede tvangsbehandles uten at dette er nødvendig eller saklig begrunnet
  • Utviklingshemmede lever og bor på en måte som medfører økt risiko for for vold og misbruk
  • Elever med utviklingshemming får ikke opplæring av samme kvalitet som andre elever

  

Utrederne har kommet fram til dette ved å se forholdene i Norge opp mot det som er slått fast av rettigheter og krav til tilrettelegging i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Utrederne kommer med bakgrunn i funnene sine med forslag om åtte løft for mennesker med funksjonsnedsettelser, deriblant:

  • Selvbestemmelse og rettssikkerhet
  • Inkluderende og likeverdig opplæring
  • Arbeid for alle

Viktig, men med én alvorlig utelatelse
Abloom hilser NOU-en velkommen. Det er et meget viktig arbeid utrederne har gjort. Det er bra at man kommer med så klare anbefalinger til regjeringen om hvilke tiltak som bør gjennomføres for å rette opp i dagens situasjon, og at det er utredet hva som er sannsynlige konsekvenser av de foreslåtte tiltakene.

Selv om utredningen er forbilledelig klar og inneholder mye viktig informasjon og gode forslag til tiltak, er det én side som skuffer oss, nemlig at man helt glemmer de minoritetsspråklige gruppene. Verken innvandrere, flyktninger eller minoriteter mer generelt er nevnt annet enn i forbifarten. Dette på tross av at leder for utvalget, Osmund Kaldheim, har vært direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi i mange år, og at et av medlemmene i utvalget selv har minoritetsbakgrunn og dessuten er direktør ved Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse.

Ikke tatt til følge
Det er mulig å forestille seg at utrederne har tenkt at tiltakene de foreslår, vil komme minoritetsspråklige med funksjonsnedsettelser til gode på lik linje med andre. Det er imidlertid ikke noe sted argumentert for hvorfor dette skulle være tilfellet. Det er viktig å huske at minoritetsspråklige med funksjonsnedsettelser har en del utfordringer som majoriteten ikke har. Dette faktum er helt oversett i NOU-en. Det skuffer oss veldig, ikke minst med tanke på at vår direktør Faridah Shakoor satt i referansegruppe for utvalget gjennom et helt år.

I referansegruppa var Shakoor den eneste som fremmet minoritetsperspektivet, men hennes innspill er, slik vi leser utredningen, ikke tatt til følge. Minoritetsperspektivet er riktig nok nevnt i referat fra innspillsmøte med referansegruppa, men er altså ikke kommet med i selve utredningen.

Det at minoritetsspråkliges spesielle utfordringer og behov overhodet ikke er tatt opp, stilles i et grelt lys med tanke på at det i mandatet til utvalget blant annet het:

 «Hvis utvalget mener at enkelte grupper av mennesker med utviklingshemming er særlig utsatt eller har andre problemer enn det som kan beskrives generelt, for eksempel på bakgrunn av sosiale forhold, geografisk tilhørighet, etnisk bakgrunn, kjønn eller andre forhold, kan dette refereres i utredningen».

Vi kan med andre ord ikke konkludere på noen annen måte enn at utvalget vurderer at minoritetsspråklige med funksjonsnedsettelser som gruppe ikke er «særlig utsatt eller har andre problemer enn det som beskrives generelt». Det er graverende hvis utvalget faktisk mener dette. Det vitner enten om en oppsiktsvekkende kunnskapsmangel eller en bevisst utelatelse.

Politikerne må ta ansvar
Utvalget slår fast at forskningen på feltet funksjonsnedsettelser er svært mangelfull og foreslår «at regjeringen iverksetter en systematisk forskningsinnsats for å skaffe til veie kunnskap om situasjonen for utviklingshemmede og virkninger av ordninger og tiltak med sikte på å bedre utviklingshemmedes situasjon». Dette er ett av mange punkter der særskilte utfordringer for minoritetsspråklige kunne vært trukket fram og omsatt i et konkret forslag til regjeringen.

Abloom oppfordrer nå interesseorganisasjonene på feltet og de politiske partiene til å legge press på Storting og regjering for at det minoritetsspråklige perspektivet skal trekkes inn i det arbeidet som kommer til å følge i kjølvannet av NOU 2016: 17. Dette utvalget har kommet fram til og foreslått er, slik det foreligger i dag, ikke godt nok sett fra vårt ståsted.