Avslag for far med multihandikappet sønn

Tekst: Are Vogt Moum

Waleed Shabo (48) og sønnen Ramadhan (9) har fått avslag fra UDI. Sønnen er sterkt pleietrengende og faren frykter at IS vil kidnappe ham dersom de blir sendt til Nord-Irak.

Åttebarnsfaren Waleed Shabo la ut på en lang og strevsom reise sammen med den multihandikappede sønnen Ramadhan i 2015. Han og sønnen kommer fra den nord-irakiske byen Dohuk. Etter å ha reist gjennom hele Europa, kom han til slutt til Sverige, men fikk ingen hjelp der. Etter tre måneder reiste han videre til Norge.

Siden den gang har far og sønn bodd på asylmottak i Valdres. Faren bodde i Norge fra 1999 til 2002 som MUF-er. MUF-erne var en gruppe flyktninger fra Kurdistan som kom til Norge på 1990-tallet. De fikk midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening (MUF). Det var fordi regjeringen mente at situasjonen i Nord-Irak snart ville stabilisere seg.

- Situasjonen er vanskelig i Kurdistan nå, sier Shabo. IS har spioner i mange av de kurdiske byene. De bortfører barn, hjernevasker dem og bruker dem som selvmordsbombere. De går også spesielt etter funksjonsnedsatte barn. De kan f eks ønske å gjemme en bombe i rullestolen for å gjennomføre selvmordsangrep. Jeg er veldig redd for at sønnen min skal bli tatt, sier han.

Den opprinnelige søknaden fremmet faren på vegne av sønnen. Det var altså sønnen som var den formelle søkeren overfor UDI. I søknaden argumenterte faren med at sønnen er pleietrengende, men siden det ikke er åpen krig i Kurdistan og fordi helsebehov bare gir grunnlag for opphold i helt spesielle tilfeller, avslo UDI søknaden.

UDI skriver i avslaget at deres vurdering er at sønnen «ikke vil bli forfulgt eller utsatt for alvorlige overgrep» hvis han reiser tilbake til hjemlandet, og at det «ikke er sterke menneskelige hensyn i saken». Lenger ute i avslaget heter det: «Vi mener at du ikke i tilstrekkelig grad har klart å vise at du har en velbegrunnet frykt for forfølgelse som kan knyttes til én eller flere av disse forfølelsesgrunnene [dvs, etnisitet, avstamming, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning, journ.anm]».

UDI presiserer også at selv om man ikke er utsatt for forfølgelse, kan man ha rett på beskyttelse, f eks hvis det er fare for at man bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling.

- Vi mener at du ikke står i en reell fare for å bli utsatt for slike handlinger, skriver UDI.

- Det jeg har prøvd å forklare i klagen min, er at IS har en tilstedeværelse i Kurdistan selv om det ikke er krig der. Ett av målene deres er å bortføre barn og misbruke dem til ulike terrorformål, sier han.

UDI skriver at de også har vurdert om den generelle sikkerhetssituasjonen i det kurdske selvstyreområdet er til hinder for at Shabo og Ramadhan kan reise dit. Det mener UDI at den ikke er. 

I et notat skriver Det kanadiske flyktning- og innvandringsrådet (IRB) at deres kilder vurderer situasjonen i Dohuk som «relativt trygg», men legger også vekt på at fronten mot IS-kontrollert område bare er 30 km unna, og at faren for terror-angrep er tilstede. Kilder oppgir dessuten til IRB at det er «sannsynlig» at det finnes celler av IS-tilhengere inne i de kurdiske områdene.

Det er en kjent taktikk for IS i de områdene der de har en tilstedeværelse å kidnappe barn. Det skrev blant annet BBC om i 2015.

Ramadhan, som er født i 2007, har ikke språk og er avhengig av rullestol. Han har må mates og skiftes bleie på. Familien har svært liten inntekt da krigen som raser bare en times reise fra hjemstedet, har hatt negative effekt på økonomien. Det er vanskelig å skaffe seg en stabil inntekt, forklarer faren. Han er bekymret for hva som skal skje med ham dersom norske myndigheter ikke tar klagen deres til følge.

- Hvis vi blir sendt tilbake, og det skjer noe med meg eller kona mi, er det ingen i Irak som kan passe ordentlig på ham, hevder faren.