Kunsten å være takknemlig

Tekst og foto: Kristian Fabrizio Mendoza

  Måtte lære hjernen til å tolke lyder:  Implantatene gjør lydbølger om til lyder. Men det tok tid for Jørgen Cesar Kalvik å forstå de. - I starten var det bare enkelte lyder hjernen min klarte å tolke, men det tok ikke lang tid få forstå andre lyder. Cochlea implantat gir ikke 100 % god hørsel som hørende folk, men gjør det mulig for mange døve å kunne kommunisere med hørende, forklarer Kalvik.

Måtte lære hjernen til å tolke lyder: Implantatene gjør lydbølger om til lyder. Men det tok tid for Jørgen Cesar Kalvik å forstå de. - I starten var det bare enkelte lyder hjernen min klarte å tolke, men det tok ikke lang tid få forstå andre lyder. Cochlea implantat gir ikke 100 % god hørsel som hørende folk, men gjør det mulig for mange døve å kunne kommunisere med hørende, forklarer Kalvik.

Adopterte Jørgen Cesar Kalvik har aldri latt døvheten være et hinder. Nå ønsker han at flere stopper opp og ser det gode de har.

– Mine største forbilder? Det må være mamma og pappa, det. Mamma på grunn av hennes åpenhet. Det lærte meg å forstå mennesker bedre, at alle er like mye verdt og at man må være stolt av den en har.

– Min far er et forbilde fordi han brenner utrolig mye for jobben som salgsingeniør. Hans væremåte og hvordan han håndterer sitt profesjonelle liv er til stor inspirasjon, sier han til Abloom.

Jørgen Cesar Kalviks øyne lyser nærmest opp når han forteller om sine to største forbilder. Siden 1-årsalderen har Kalvik bodd hos sine foreldre Jan Tore og Nina  på Røyken, før han flyttet for seg selv på Majorstua. Å møte voksenlivet med impulser hjemmefra har vært viktig for 23-åringen som nå går allmenn påbygg. Han fascineres av kombinasjonen mellom mennesker og teknologi og nevner eksempler som bioteknologi, romtekonologi og alle nye mulighetene der.

– Foreldrene mine inspirerte meg til å følge mine drømmer og å bestemme veien dit uavhengig av hva andre tenker. Det er viktig at vi aksepterer den vi er. For da kan andre gjøre det samme, forteller han.

– Hvis vi klarer dette tror jeg at vi etter hvert klarer å nå vårt felles mål: Et bedre samfunn med færrest mulig barrierer, fortsetter han.

Tror på teknologien

I filmen De Utvalgte, produsert av Abloom Studios, får vi et innblikk i Kalviks hverdag som døv. 23-åringen snakker tegnspråk i tillegg til vanlig tale takket være dagens teknologi.

– Du kan se hva den har gjort med oss, sier han og peker på øreimplantetene som heter Cochlea implantat.

Fra stolen på Cafe Sør forklarer han hvordan de funker. Elektriske impulser tolker lydbølgene til lyder. Et av flere eksempler på hva teknologien kan utrette.

– I gamle dager var implantatene koblet til store maskiner, og en måtte gå med en ryggsekk hvis man skulle ut. Så ble de mye bedre da jeg startet med de. Og tenk hva vi etter hvert kan få til på nanonivå? Allerede nå snakker man om å endre dna-et til folk gjennom teknologi og plante ny dna-celler som kan byttes ut. Mulighetene er nærmest uendelige, smiler han.

Takknemlighet i hverdagen viktig

Det er uten tvil en fremtidsrettet og positiv ung mann vi sitter overfor. Til tross for at han måtte lære seg å tolke lyder og snakke på en annen måte enn de fleste, og var det aldri en stor utfordring for 23-åringen som er adoptert fra Ecuador. I 2013 dro han tilbake til fødelandet.  

 Var uønsket: Da hans mor fikk vite at Jørgen hadde nedsatt funksjonsevne ville hun ikke ha noe med ham å gjøre. Et barnehjem ble redningen, før han ble adoptert som 1-åring. I filmen  De Utvalgte  forteller han sin historie. Den får en se under festivalen, Abloom Filmfestival. Foto: Screenshot,  De Utvalgte.

Var uønsket: Da hans mor fikk vite at Jørgen hadde nedsatt funksjonsevne ville hun ikke ha noe med ham å gjøre. Et barnehjem ble redningen, før han ble adoptert som 1-åring. I filmen De Utvalgte forteller han sin historie. Den får en se under festivalen, Abloom Filmfestival. Foto: Screenshot, De Utvalgte.

– Det var uvant å dra et sted som er så totalt annerledes enn Norge. Samtidig ble jeg også mer takknemlig for livet jeg har fått her. Vi har det så mye bedre, med ting som tak over hodet, mat og muligheter for alle. Jeg visste dette, men så det mye tydeligere da jeg kom tilbake fra reisen, sier han til Abloom.

Mulighetene vi har er noe vi tar for gitt, forklarer 23-åringen engasjert. Ofte må han minne seg selv på hvor bra han har det.

– Jeg synes det generelt sett er mye klaging her. Mange av oss er dårlige til å være takknemlige. Vi burde alle bruke litt tid på å tenke over det gode vi har. For jeg tror takknemlighet er en energi vi kan skape mye med, sier han.