Mobbeofferet som ble forbilde

12032737_10156065305885300_2275948485559681988_o.jpg

Det er få ting som trigger Jørgen Foss mer enn annerledesheten i samfunnet.

Tekst: Kristian Fabrizio Mendoza

Han har var leder for Norges eneste interesseorganisasjon for overvektige, er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet og omfavner Ablooms kamp for å fremme annerledesheten i samfunnet vårt. Helt siden tenårene har Jørgen Foss av mange blitt sett på som et forbilde. Vi snakket med samfunnsdebattanten om årets tema i Abloom Filmfestival og hans rolle som forbilde for mange.

Hva legger du i begrepet forbilde?

– Jeg synes ordet forbilde høres litt skummelt ut, for å være helt ærlig. Det er bare noe overmenneskelig over det.

– Samtidig mener jeg et forbilde er noen man ser opp til - en man beundrer. Sånt sett ville jeg sagt at jeg har beundret mange. Det er jo flere en ønsker å strekke seg etter.

Hvem var ditt første forbilde?

– Da jeg var liten, drømte jeg om å bli lokfører. Jeg elsket å stå fremst på toget og se utover og tenkte “disse menneskene er heldige, tenk deg å ha dette som arbeidsplass?”.

– Senere var det Kjell Magne Bondevik som ble mitt forbilde. Mest fordi jeg ble mobbet som barn. At han da satte oppmerksomheten på mobbing på skolen gjorde at jeg hadde noen å identifisere meg med. Han satte fokus på noe jeg mente trengte mer oppmerksomhet og ble en politisk rollemodell jeg ble inspirert av etter hvert som jeg entret politikken.

Du er  tidligere Forbundsleder i Landsforeningen for Overvektige, blir fortsatt kjent igjen etter hovedrollen i Pitbullterje og er bystyrerepresentant i Oslo for Arbeiderpartiet. Hvordan  ser du på det å være et forbilde for andre?

– Da jeg fikk mitt første fanbrev etter Pitbull Terje syntes jeg det var veldig rart. Og senest i dag fikk jeg en melding fra en som hadde et sterkt ønske om å få en hilsen fra meg. Jeg må innrømme at det fortsatt er spesielt.

–Men en slik posisjon gir også muligheten til å påvirke positivt, som da jeg brukte min status i kampen for overvektiges rettigheter. Det handler egentlig mest om å fjerne tabuer mot enkeltgrupper, enten om det er mennesker med nedsatt funksjonsevne, overvektige eller minoritetsspråklige.

– Jeg har derfor valgt å være åpen og tilgjengelig på alle kanaler - nettopp fordi jeg ønsker å bruke mitt forbildetstatus til noe positivt. Dersom noen ønsker å komme i prat, er det bare å ringe eller sende melding. Jeg er villig til å lytte.

Hvorfor har du valgt å omfavne Abloom?

– Da jeg møtte lederen i Abloom, Faridah Nabaggala, tenkte jeg bare; for en kvinne!

–På grunn av hennes bakgrunn, faller hun utenfor det tradisjonelle norske. Samtidig omfavner hun frivillighet som er det norskeste du kan stille deg bak. Og når hun bruker sine to lidenskaper, film og det å få frem annerledesheten hos de med nedsatt funksjonsevne, ble jeg veldig inspirert.

– Jeg har i tre år stilt opp gratis som konferansier for filmfestivalen. Dette er en jobb jeg gjør med glede, nettopp fordi Ablooms jobb resonnerer veldig med meg.

Og til slutt; hvem er ditt forbilde i dag?

– Jeg har et forbilde som egentlig ikke finnes. Han eller hun er feit og har magiske evner, men denne superhelten finnes jo ikke. Men skulle jeg trekke frem et eksempel må jeg gå tilbake til barndommen og min kjærlighet til tog. Jeg vil si Max Mekker fra sesam stasjon fortsatt er et forbilde. Han tenker at alt løser seg uansett hvordan ting ser ut. Dette er en filosofi jeg liker veldig godt.