Lubna Mehdi: - Prisen har åpnet mange dører

IMG_8277.JPG

Tekst og foto: Kristian Fabrizio

Lubna Mehdi ble for et år siden kåret til Årets forbilde 2016 av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Nå bruker hun dørene det har åpnet for å kjempe for hørselshemmedes rettigheter. 

Oslojenta, var bare 18 måneder gammel da hun kom til Norge fra Pakistan. Hun har jobbet som frivillig for Abloom og startet organisasjonen Al-Islaah- Islam.

Organisasjonen jobber med å bedre kommunikasjonen mellom døve barn og deres foreldre, samt gjøre informasjon om islam tilgjengelig på norsk tegnspråk. Vi ville vite hvilke tanker Mehdi har gjort seg rundt temaet for i år.

Hva legger du i ordet forbilde? 

– Et forbilde er en som gir håp. Håp om at man kan gjøre en forskjell. 

Hvem var ditt første forbilde og hvorfor? 

– Mimount Tebibel. Hun var den første jeg endelig kunne identifisere meg med fordi hun både er døv, kvinne, muslim og innvandrer. Hun er også svært samfunnsengasjert og har ledet et prosjekt med fokus på det å være tredobbelt utsatt ved å se på utfordringene ved å være kvinne, innvandrer og døv.

– Tredubbelt utsatt,som prosjektet hennes heter, hjelper også nyankomne innvandrerfamilier hvor et eller flere av familiemedlemmene har nedsatt funksjonsevne. 

Hvem er ditt forbilde i dag? 

– Min mor. 

Da du vant prisen som Årets Forbilde, hva gikk gjennom hodet ditt? 

– Det var overveldende for det er stort. Det er så mange som hadde fortjent denne prisen, tenkte jeg. Så slo det meg hvor rart det var å motta den. Samtidig var jeg veldig takknemlig og glad for å endelig bli anerkjent for det jeg har gjort. Det føles veldig fantastisk at jeg har gjort noe som betyr noe og en anerkjennelse på at saker jeg engasjerer meg for kan få oppmerksomhet. 

Saken fortsetter under bildet. 

Lubna Mehdi Collage.jpg

"Jeg tenkte at det var så mange andre som burde få denne prisen".

Lubna Mehdi om å bli kåret til årets forbilde. 

Det er svært uvanlig at noen med nedsatt funksjonsevne får en slik anerkjennelse. Hva betyr det å vinne denne prisen?

– For meg er det en stor anerkjennelse fra storsamfunnet. Prisen har gitt meg inspirasjon og mer lyst til å fortsette mitt arbeid. Jag har også kunnet holde foredrag på ulike steder og besøkt noen barne- og ungdomsskoler så den har åpnet flere dører.  

Hvilke utfordringer møter de med minoritetsspråklig bakgrunn som også har funksjonsnedsettelser? 

–  Det er flere sentrale utfordringer minoritetsspråklige med hørselshemming kan møte. De største har med isolasjonen, manglende kommunikasjon og tilgangen til offentlige tjenester å gjøre, men også dårlige boforhold, økonomi og helse spiller en rolle. 

– I prosjektrapporten “Bedre vilkår for døve innvandrere” , som jeg var med å bidra til, i regi av Oslo Døveforening, kunne flere oppgi utfordringer med skolesystemet hvor, tilrettelegging overfor hørselshemmede ikke ble tatt betraktning. Noen får ikke døvetolk, mens andre får tilrettelegging på et tegnspråk de ennå ikke kan. Norsk tegnspråk er ukjent for mange nyankomne og det tar tid å lære seg det. 

– I verste fall kan de falle ut av systemet, bli frustrert og bli isolert av storsamfunnet. Samtidig opplever mange døve isolasjon hjemme da flere av familiemedlemmene ikke behersker tegnspråk.  

– Eksempler på dette kan være i familieselskaper for da er man mer ensom. En vi snakket med sa han har aldri hadde lært at folk har eget navn, alder,  og at tiden kan deles i dato, måned og år. Ting de fleste egentlig tar for gitt. Samme person visste heller ikke hva han het før han begynte på skolen, da var han 12 år gammel.

Er det noe mer om temaet du ønsker å si?

– Nylig har jeg vært med i et kurs i regi av Oslo Døveforening (ODF) og lært noe nytt:  At jeg som mørkebrun kan oppleve rasisme og som kvinne oppleve kjønnsdiskriminering, kan jeg som døv også oppleve audisme. Ifølge Norges Døveforbund betyr audisme diskriminering fordi negative stereotypier og fordommer får dominere ens oppfatning av deg som person fordi du er hørselshemmet. Diskriminering kan forekomme i bevisst tilstand eller ubevisst tilstand. Døve innvandrere er et glemt mindretall med sterke ressurser, som kan fort bli glemt eller utstøtt fra samfunnet.