DEN KRONGLETE VEIEN UT AV RULLESTOLEN OG TIL SELVSTENDIGHET

Syriske Bavel Ebrahim Aboufakher kom til Norge for to år siden. Han er avhengig av rullestol etter at han ble lam i en bilulykke i 2005. Ulykken resulterte skader i ryggmargen, og nervesystemet i nakkeregionen.  Bavel har også vedvarende redusert kraft i begge hender. Venstre side har mest uttalt kraftsvikt enn høyre side, men begge har nedsatt kraft.

 Han bor pr. dags dato i en leilighet sammen med moren sin i Oslo. Hun har også nedsatt funksjonsevne. Leiligheten er fin og ligger sentralt i bydel Sagene, men leiligheten er lite tilrettelagt for han som er avhengig av rullestol. Vanlige gjøremål som å gå på do, dusje eller å lage mat er vanskelig for Bavel. Moren hans er til lite hjelp da hun er hjertesyk, og har nedsatt funksjonsevne. Hun er også blind på det høyre øyet.

- Hvordan har du det?

Jeg mangler en elektrisk rullestol som vil gjøre det enklere for meg å bevege meg rundt. Den ene armen min har en nerveskade, derfor blir det ekstra tungt med en manuell rullestol.

Vi har fått mye hjelp fra kommunen, og kontaktpersoner på vegne av kommunen, men jeg føler vi ikke har fått god nok oppfølging. Jeg kan ikke norsk og vet ikke hvor eller til hvem jeg skal henvende meg til.

Bavel og moren kom til Norge for ca 2 år siden via den norsk-russiske grensen i nord. De bodde inntil nylig på mottaket i Bardu i Kirkenes. 

Begge har fått innvilget opphold i Norge. Men på grunn av funksjonshemmingen hans har ikke Bavel kunne deltatt på norskkurs og andre introduksjonsprogrammer.

Bavel har ikke fått tilrettelagt bolig via Oslo Kommune og bor i dag hos moren sin som har fått en leilighet tilpasset hennes behov. Verken Bavel eller moren hans forstår systemet og har ikke fått den nødvendige informasjonen de har behov for. De mottar kun sosialhjelp og bostøtte. I dag fikk mammaen til Bavel pusteproblemer og smerter i hjerteregionen. Bavel kan ikke norsk og visste ikke hvordan han skulle kontakte en ambulanse. Heldigvis var en nabo hjemme og fikk kontaktet en ambulanse som fraktet moren til Bavel videre til sykehuset. Hendelsen i dag er et eksempel på hvor dårlig tilbud Bavel har fått via Oslo kommune.

- Hva tenker du om ventetiden?

Jeg føler at jeg har ventet i evigheter for å få tilrettelagt både leilighet og rullestol. Jeg skadet ryggraden min etter en bilulykke og ble delvis lam.

Men med riktig rehabilitering og fysioterapi kan jeg få tilbake følelsene mine i beina. Jeg ønsker å bli selvstendig og bo alene.

-       Før jeg kom til Norge bodde jeg litt i Iran hvor jeg viste fremgang ved rehabilitering. Etter to år med rehabilitering kunne jeg gå med rullator, for meg føles det veldig frustrerende å være tilbake i rullestolen og gå å vente på å få tilbud om rehabilitering her i Norge. Jeg ha ventet i snart 2 år. Nå venter jeg på å få rehabilitering på Sunnaas rehabiliteringssenter. Da jeg kom til Oslo ble jeg tildelt en tolk som ikke var fra samme land som meg. Dialekten var andelenes. Jeg forstod ikke hva tolken sa, og tolken klarte ikke å formidle det jeg fortalte til fastlegen min. Jeg fikk kun 20 minutter hos fastlegen, og de 20 minuttene gikk på å prøve å forklare tolken min helsetilstand. Vi som er flyktninger og asylsøkere får tildelt en hug med informasjon, men liten hjelp til å komme oss gjennom etableringsprosessen i et nytt land.

Bavel presiserer hvor viktig det er for han å komme i gang med trening som er veien til selvstendighet for han.

Før var jeg selvstendig og klarte meg på egenhånd på grunn av kontinuerlig oppfølging og trening ved hjelp av en fysioterapeut. Det er tungt å være avhengig av andre. Med riktig og tilrettelagt oppfølging kan jeg få følelsene mine i bena tilbake.

Erklæring fra fastlegen fastslår at for å opprettholde og eventuelt øke den nåværende funksjonen han har, er det nødvendig med regelmessig fysioterapi, som han ikke klarer å dekke selv i Norge. Derfor ønsker han å søke til UDI om å få denne behandlingen dekket.

Abloom mener:

Familien har fått et bosted, men ikke god nok oppfølging.  Leiligheten Bavel bor i per i dag er ikke tilrettelagt hans funksjonshemming, og ble i utgangspunktet tildelt hans mor. Så Bavel bor pr i dag hos moren sin.. Med riktig og rask oppfølging kunne Bavel få bedre funksjonsevne. Abloom mener at familien har fått et bra tilbud fra kommunen, men dessverre ser vi at mange brukere opplever at ventetiden er krevende. Det har Abloom full forståelse for, i tillegg til at Abloom har forståelse for at kapasiteten er spreng fra kommunens side. Men samtidig må vi påpeke at vi ser at mang av flyktningene med nedsatt funksjonsevne ikke blir sett eller hørt. Mange får samme behandling som funksjonsfriske fra kommunens side, og får dermed ikke sine behov dekket.

Ønsker du å vite mer om Ablooms AFA prosjekt (aktiviteter for flyktninger og asylsøkere), kan du besøke vår hjemmeside