– Stolt av mine diagnoser

Da Yousef Bartho Al-Nahi vokste opp, måtte foreldrene "kjøpe" venner slik at han ikke ble ensom. Nå jobber 28-åringen og kjæresten Rania for at flere barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal ha forbilder.

Tekst og foto: Kristian Fabrizio Mendoza

–Yousefs ærlighet om sine diagnoser var viktig for meg, forklarer Rania om hennes forhold til sin 6 år yngre forlovede. 

–Yousefs ærlighet om sine diagnoser var viktig for meg, forklarer Rania om hennes forhold til sin 6 år yngre forlovede. 

– Vi var venner i et par år før vi begynte å date. Yousef var tilstede på de samme arrangementene så sakte, men sikkert begynte vi å bli bedre kjent.

– Og da vi begynte å bli bedre kjent sendte han meg et lite brev. Der forklarte han alt som var “galt” med ham. Om Aspergers Syndrom, om ADHD som han fikk diagnostisert allerede som 3-åring og alle de små påfunnene og raritetene som gjør Yousef til Yousef.

– For mange kan en slik ærlighet være for mye, men for meg - som har en del diagnoser i min familie - kjentes det som et friskt pust. Jeg gikk fra å være tiltrukket av ham til å virkelig like ham.

Det er et energisk par vi sitter overfor. Regnet daler ned og den småkjølige brisen påminner oss at høsten snart gjør sin entre. Likevel er det mye varme å spore hos paret, som i tillegg til å dele leilighet, også jobber sammen på felles prosjekter.

– Og så er jeg jo søt da, ler Yousef og gir sin Rania et kyss.

– Lett for minoriteter å falle mellom to stoler

Rania fikk høre om Abloom da hun var på jakt etter en jobb. Hennes erfaringer, kombinert med å ha flere familiemedlemmer med nedsatt funksjonsevne gjorde valget for å jobbe med organisasjonen enkel. 

– Jeg har lenge tenkt at det er nødvendig med en organisasjon som har minoriteter med funksjonsnedsettelse i fokus fordi av erfaring er det lett å falle mellom to stoler når man er en dobbelminoritet, sier hun engasjert. 

 –Abloom har gitt oss muligheten til å hjelpe enkeltindivider med å få bedre oppfølging og ikke minst kaste lys på deres historier og erfaringer. Det tror jeg mange har godt av å se, høre om og vite at eksisterer. 

Tidlig diagnostisert

At Yousef fikk påvist ADHD som 3-åring er i følge han forholdsvis tidlig. Foreldrene skjønte raskt at det måtte ligge noe i det enorme overskuddet og impulsiviteten.

Saken fortsetter under bildet.

Åpenhet om egne diagnoser viktig for Yousef: – Jeg tenker på den unge gutten eller jenta som kanskje trenger noen å se opp til, noen de kan kjenne seg igjen i. Da blir valget om å stå frem enkelt.

Åpenhet om egne diagnoser viktig for Yousef: – Jeg tenker på den unge gutten eller jenta som kanskje trenger noen å se opp til, noen de kan kjenne seg igjen i. Da blir valget om å stå frem enkelt.

Mistankene ble bekreftet: Deres treåring fikk diagnosen ADHD, noe som gjorde at han startet på medisiner for å dempe den enorme energien.

– Og når jeg ikke går på medisiner så merkes det jo. Samtidig gir diagnosen min masse kreativitet og pågangsmot. Jeg må med andre ord gjøre noe jeg brenner for, for da kan jeg skape en del. Hvis jobben blir lite utfordrende derimot, da mister jeg lett interessen, sier han og forklarer samtidig at dette var en utfordring på skolen dersom han ikke fant fagene interessante.

“Kjøpte” venner

Etter hvert som han vokste opp, begynte foreldrene å sperre øynene opp for andre aspekter ved Yousef: Han hang etter i sosiale sammenhenger, slet med å forstå kodene og venner, som tidligere var tilstede, begynte å trekke seg tilbake.

– At de begynte å løpe fra skolegården og inn i skogen trodde jeg bare var for gøy, men senere skjønte jeg at de gjorde det fordi de var lei og måtte få et pusterom.

– Heldigvis begynte foreldrene mine å “kjøpe” de, ler han.

– Vi hadde såkalte hjemmeklubber, med både film, godteri og lek inkludert for å gjøre det attraktivt for de andre barna å komme på besøk. Jeg skjønte selvfølgelig ingenting og syntes det bare var stas, fortsetter 28-åringen.

Hva er positivt med Aspergers for deg?

–  Det som faller naturlig for mange; å forstå uttrykk, kroppssrpråk og toneleie er noe jeg har måttet lære meg. Og fortsatt er det en del å lære. På en annen side, er jeg kanskje ikke like emosjonelt involvert i alt, som gjør at jeg kan handle raskt i krisesituasjoner. Jeg kan se det hele mer mekanisk og handle deretter, forklarer han.

–Rania og Yousef har datet i over et år nå og tror forståelse for hverandres utfordringer og sistnevntes diagnoser, samt åpenhet om dette har vært viktig for forholdet deres. 

Rania og Yousef har datet i over et år nå og tror forståelse for hverandres utfordringer og sistnevntes diagnoser, samt åpenhet om dette har vært viktig for forholdet deres. 

– Viktig å være forbilde

Rania har ingen diagnoser, selv om flere familiemedlemmer har nedsatt funksjonsevne.

Gjennom sitt engasjement i Abloom, blant annet i AFA-prosjektet, har hun vært opptatt av å få flere til å forstå viktigheten av å spre informasjon. Ikke alle er like, forklarer begge. Dette er et budskap de ønsker å spre videre.

– Som offentlig person og med en kjæreste som også driver med organisasjonsarbeid, var jeg til å begynne med redd for å stå frem. Diagnosene kan brukes mot meg, tenkte jeg.

– Nå ser jeg at det har motsatt effekt. Til tross for noen få, negative kommentarer, lar mange seg inspirere av vår åpenhet. Jeg tenker på den unge gutten eller jenta som kanskje trenger noen å se opp til, noen de kan kjenne seg igjen i. Da blir valget enkelt, smiler han.

Inviterer til å se flere forbilder: – Med årets tema - Noen å se opp til! Forbilder for alle - har vi valgt  å fremheve og understreke de mange mulighetene som faktisk finnes for folk med funksjonsnedsettelser. Men for å se disse mulighetene og bli klar over hva man kan få til, er det av og til nødvendig å ha noen og se opp til, sier organisasjonsdirektør Faridah Nabaggala og trekker frem flere gode eksempler fra samfunnsliv, politikk og yrkesliv i Norge på at folk med funksjonsnedsettelser lever fullverdige liv og deltar i en lang rekke arenaer, på lik linje med alle andre. – Eksempelvis er Yousef som en av mange der ute. Bli med i uke 47 for å treffe flere forbilder, fortsetter hun.   

Inviterer til å se flere forbilder: – Med årets tema - Noen å se opp til! Forbilder for alle - har vi valgt  å fremheve og understreke de mange mulighetene som faktisk finnes for folk med funksjonsnedsettelser. Men for å se disse mulighetene og bli klar over hva man kan få til, er det av og til nødvendig å ha noen og se opp til, sier organisasjonsdirektør Faridah Nabaggala og trekker frem flere gode eksempler fra samfunnsliv, politikk og yrkesliv i Norge på at folk med funksjonsnedsettelser lever fullverdige liv og deltar i en lang rekke arenaer, på lik linje med alle andre.

– Eksempelvis er Yousef som en av mange der ute. Bli med i uke 47 for å treffe flere forbilder, fortsetter hun.