Flyktningen som drømmer om å bli sykepleier

Najwa Mohammad (39) måtte flykte til fots fra Syria. Nå forteller hun om livet i hjemlandet og hennes syn på livet i Norge. 

Tekst og foto: Kristian Mendoza

 – Det jeg er aller mest takknemlig for? Hva tror du?

Hun tar seg en lengre pause. Drikker fra koppen og ser ut av vinduet.

– Hvis jeg skal trekke frem en ting jeg setter pris på, må det være at helsen er i behold.

– Og at jeg har familien min i Syria og Norge. Den daglige kontakten betyr mye for meg, svarer hun rolig.

Najwa Mohammad smiler blygt mens hun erindrer over tiden i hjemlandet. Fra trestolen på Kaffekontoret på Gamlebyen forteller hun over tiden før hun kom til Norge. Krigen satte henne og familien i fare, og etter at lillebroren hennes fikk asyl i Norge i tok hun turen året etter. Hun beskriver veien hit som lang og anstrengende.

– Jeg gikk til fots og da jeg kom til Europa fikk jeg hjelp gjennom kontinentet.

Hva liker du best og hva er det mest utfordrende med Norge?

– Tryggheten, svarer hun kontant.

– Jeg setter pris på at jeg ikke trenger å være redd her. Men jeg savner en jobb, helst innen kontor, salg og administrasjon, men først tror jeg norsken må være enda mer på plass, utdyper hun.

Kontakt med flyktninger

I fjor fikk hun bolig på Munkelia i Oslo. Hun trives i sitt nye hjem og tror ting faller enda mer på plass nå som hun har begynt som kontakt for asylmiljøet på vegne av Abloom i Oslo. Som en del av AFA-prosjektet, skal Najwa være med på å aktivisere flytkninger, gjennom turer, utflukter, informasjonsmøter, seminarer, konferanser og filmtilbud som flyktningene kan delta på. Målet med prosjektet er å gi denne gruppen positive opplevelser og muligheten til å bygge nettverk.

39-åringen ser frem til en hverdag med mye menneskelig kontakt.

– Jeg får møtt en del arabisktalende mennesker, noe som er bra. Samtidig får jeg snakket en del norsk som jeg gjerne vil praktisere daglig. Kanskje jeg også får møtt noen som etter hvert kan ansette meg på fast basis? sier hun håpefullt.

I hjemlandet var hun salg og kundeansvarlig for en pappeskeleverandør som leverte produkter til butikker og lagre over hele landet. Hun beskriver en hverdag med jobb 6 dager i uken og lite tid til annet.

– Fordi jeg er eldst i en søskenflokk på åtte, måtte jeg tidlig begynne å jobbe. Fra jeg var 17 har jeg vært ansatt hos noen og fått muligheten til å hjelpe familien. Det har vært viktig for meg, smiler 39-åringen.

Artikkel forsetter under bildet.

– Satte pris på hennes entusiasme – Da jeg møtte Najwa, så jeg en dame med mye potensiale og stor entusiasme. Hennes iver etter å delta i arbeidslivet og være med på å bidra i samfunnet, satte jeg pris på, forteller organisasjonsdirektør Faridah Nabaggala om hvorfor hun ga henne sjansen til å være praktikant i Abloom gjennom AFA-prosjektet. Nabaggala presiserer også at Nawja tilhører en gruppe som dessverre ikke får de samme mulighetene i arbeidslivet som majoritetsbefolkningen ellers. – Det er viktig at kvinner som henne blir inkludert i arbeidslivet, sier hun. – Som muslimsk kvinne, med flyktningbakgrunn er det ikke lett for henne å få de samme mulighetene, så arbeidspraksis er et godt springbrett videre i arbeidslivet for Nawja, legger hun til. Foto: Pressebilde/Abloom.no

– Satte pris på hennes entusiasme

– Da jeg møtte Najwa, så jeg en dame med mye potensiale og stor entusiasme. Hennes iver etter å delta i arbeidslivet og være med på å bidra i samfunnet, satte jeg pris på, forteller organisasjonsdirektør Faridah Nabaggala om hvorfor hun ga henne sjansen til å være praktikant i Abloom gjennom AFA-prosjektet.

Nabaggala presiserer også at Nawja tilhører en gruppe som dessverre ikke får de samme mulighetene i arbeidslivet som majoritetsbefolkningen ellers.

– Det er viktig at kvinner som henne blir inkludert i arbeidslivet, sier hun.

– Som muslimsk kvinne, med flyktningbakgrunn er det ikke lett for henne å få de samme mulighetene, så arbeidspraksis er et godt springbrett videre i arbeidslivet for Nawja, legger hun til. Foto: Pressebilde/Abloom.no

Drømmer om å bli sykepleier

Najwa savner også familien, og håper hun kan bli gjenforent med dem om ikke altfor lenge.

– Min mor er syk, så jeg har vært litt bekymret. Helst skulle jeg ønske de var her med meg, men forstår også at det ikke er så enkelt, sier hun.

I det vi møter henne, forteller hun at hennes søster i Bergen er på besøk i Oslo. Sammen med broren og hans familie skal de ha middag på Ullern hvor sistnevnte bor. Det ser hun frem til.

– Og jeg gleder meg til å se de igjen. Det er ikke hver dag min bror, søster og hans familie samles. Det blir bra.

Å etablere seg i et nytt land har ikke vært enkelt for Najwa, samtidig har hun vært takknemlig for de små tingene i livet. Hun forteller også om håp og drømmer i fremtiden.

– Den første drømmen jeg vil virkeliggjøre blir å se hele familien igjen.

– Så har jeg en fjern drøm å bli sykepleier. Veien dit er blir sikkert ikke enkel, men jeg håper jeg kan sette i gang med drømmen etter hvert, smiler hun.