Lever i ensomhet og blir ikke hørt

I halvannet år har delvis lammede Hamed Mohammad bodd i isolasjon fordi han ikke får hjelp av myndighetene. Dessverre er han langt fra alene. 

– Det verste med denne situasjonen er ensomheten. Når en ikke klarer å bevege på seg har man heller ingen mulighet til å omgås andre mennesker. Isolasjonen er vanskelig, forteller Hamed Mohammad som måtte flykte fra krigen i Syria sammen med kona og de to barna.  

Hamed er lam på venstre side av kroppen etter en hjernesvulst for noen år siden. Han har vært avhengig av hjelp fra kona til daglige gjøremål.  Da han og familien ankom Oslo for nesten halvannet år siden ble de plassert på et hotel på St. Hanshaugen sammen med funksjonsfriske flyktninger. 

Avhengig av hjelp: Hamed er delvis lam og trenger støtte til hverdagslige ting.

Avhengig av hjelp: Hamed er delvis lam og trenger støtte til hverdagslige ting.

Ingenting ved boligen var tilrettelagt Hamed og familien. 

– Kona mi har vært tilstede for meg og barna hele veien. Men hun har dårlig helse på grunn av en nyresvikt. Det har vært vanskelig for oss begge fordi vi ikke har hatt tilgang på hjelpeapparatet selv om vi ble lovet hjelp da vi kom hit, forklarer Hamed.  

Han har ved flere anledninger bedt myndighetene og NAV om hjelp. Han har spurt om å få rullestol og behandling av fysioterapeut, men får oftest høre at han må vente og at prosessen tar tid.   

– Selv om vi nå har egen bolig har jeg fortsatt ikke rullestol og vi har bodd i Norge i over et år nå. Jeg kan ikke se omverdenen, jeg har ikke muligheten til å omgås andre mennesker og er helt avhengig av andre for selv de minste daglige gjøremålene, sier han. 

Faridah Nabaggala: – Søkeprosessen skaper forsinkelser

Dessverre er ikke Hameds historie unik. Abloom får stadig henvendelser fra fortvilte flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Historien er den samme: De får ikke hjelpen de trenger og må vente unødig lenge med å få boliger som er tilrettelagt funksjonsnedsettelser. En av grunnene er trolig trege søkeprosesser.  

– Ut ifra samtalene jeg har hatt med flere bydeler skyldes det måten søkeprosessen er satt opp, forklarer organisasjonsdirektør Faridah Nabaggala og utdyper det med at bydeler må søke om midler til bosetting før kartleggingen av flyktningen finner sted.  

– Og når midlene kommer bruker bydelen mye tid på kartlegging. Dette medfører til mange forsinkelser og rammer målgruppen som må vente for lenge med å bli bosatt. 

– Svært belastende

Hun forteller om flere flyktninger med nedsatt funksjonsevne som lever i en hverdag preget av isolasjon og ensomhet. Dette kombinert med liten forståelse om sine rettigheter gjør situasjonen svært belastende psykisk.  

– Hvis de greier å få seg venner, mister de sine venner fordi alle funksjonsfriske raskt blir bosatt rundt omkring i landet. De forteller at mye har blitt lovet uten å se noe konkret hjelp. Dessuten opplever mange at personalet på mottakkene ikke klarer å være særlig behjelplig fordi de mangler kunskap og kompetanse om funksjonshemmede.  

Etterlyser tettere samarbeid med organisasjoner

Hva er Ablooms forslag overfor myndighetene for å få bosatt flyktninger med nedsatt funskjonsevne?  
 

– Vi ønsker at alle kommuner først og fremst skal følge opp FN-konvensjon for mennesker som har nedsatt funksjonevne. Siden Abloom jobber med å fremme funksjonshemmede som har minoritetsspråklig bakgrunn ønsker vi at kommuner etablerer et samarbeid med organisasjoner som oss og andre som jobber med tematikken og kjenner målgruppen best.  

– Bydeler trenger også å kartlegge først alle som skal bosettes. Dette bør gjøres før de søker om de konkrete midlene som er tilpasset til hver enkelt individ. 

I skrivende stund har det ikke lyktes Abloom å få en kommentar fra Imdi om flyktninger med nedsatt funksjonsevne.