— Gud straffer ikke lånekunder med autisme

 KJEMPER FOR BARNA: De pårørende vi snakket med i dag har alle barn med ulike former for funksjonsnedsettelser. Nå vil de har en slutt på skadelige tanker og snakk om gudommelig straff.

KJEMPER FOR BARNA: De pårørende vi snakket med i dag har alle barn med ulike former for funksjonsnedsettelser. Nå vil de har en slutt på skadelige tanker og snakk om gudommelig straff.

Abloom er nå i full gang med prosjektet “Abloom bryter ned tabuer 2021 - Funksjonsnedsettelser er ikke en gudommelig straff”. Les mer om prosjektet her. I den anledning samlet vi fredag 30. november engasjerte, minoritetsspråklige mammaer til barn med funksjonsnedsettelser på Ablooms kontor. Målet var å få lære mer om erfaringene til disse menneskene og deres barn.

Et problem vi er klar over, og som stadig blir nevnt av brukere og pårørende, er at det er et voldsomt stigma knyttet til det å være åpen om disse opplevelsene. Derfor er det veldig flott at disse kvinnene velger å dele sine erfaringer med oss.

Gal eller dum

Soad (37) er mor til en autistisk gutt på fem år og bor i Oslo. Hun ble kjent med Abloom i 2017, da hun deltok på Abloom Filmfestival.

— I Somalia er det vanlig at man tror på helbredelse for sykdommer og funksjonsnedsettelser. Et menneske med en psykisk sykdom eller utviklingshemmelse kan raskt bli beskrevet som bare“gal” eller “dum”. Da jeg bodde der kjente jeg selv ikke til diagnosen autisme, men jeg har fått mye mer kunnskap om det etter jeg selv ble mor til denne flotte gutten, sier hun.

Soad forteller videre at dette med tro på gudommelig straff gjennom funksjonsnedsettelse er et større problem. Ifølge henne er det helt vanlig i enkelte miljøer å tro at ikke bare er funksjonsnedsettelsen en gudommelig straff, men at denne straffen fungerer som en “renselse for de synder som er begått i familien”.

— Autisme som straff for lånekunder

Hun sier at hun og barnet hennes er blitt utsatt for en del ondsinnet baksnakking der det å knytte gudommelig vrede til sønnens autisme har vært en viktig del av sladderet. Men hun er ikke den eneste som har blitt utsatt for dette, ifølge henne:

— En bekjent av meg hadde fått en datter med autisme. Men da enkelte fikk vite at hun hadde tatt opp lån for å kjøpe leilighet, ble datterens autisme koblet til dette. Da skulle liksom Gud ha straffet henne for å betale renter ved å gi henne en autistisk datter. Men ikke nok med dét: hun ble bedt om å selge leiligheten fordi det ville fjerne autismen, sier Soad og rister oppgitt på hodet.

Disse historiene og erfaringene er ikke noe nytt for Ablooms leder Faridah. Hun har selv snakket mye gjennom årene om problemet med denne koblingen av gudommelig straff og funksjonsnedsettelser.

— Må få til holdningsendringer!

— I tillegg til å være mor til et barn med funksjonsnedsettelse, har jeg vokst opp med en bror som var funksjonshemmet. Min mor (i Uganda) tok ham med til prester, immamer og det som var av religiøse ledere som kunne tilby forsøk på helbredelse. Men ikke noe av dette hjalp - selvfølgelig ikke, forteller hun.

Nå vil Faridah og de andre mødrene kjempe for holdningsendringer.

— Disse skadelige tankene finner vi i mange forskjellige trossamfunn. Det er ikke et typisk muslimsk problem eller et typisk kristent problem. Og vi må jobbe aggressivt med kommunikasjonsarbeidet for å nå ut til de menneskene som har innflytelse, samt de individene som sitter der og blir rammet av destruktiv snakk om gudommelig straff, forteller Faridah.

Det er veldig sårende

Mardia fra Bahrain (48) er mor til en kvinne (30) med sterk funksjonsnedsettelse. Datteren er helt avhengig av hjelp for å utføre helt grunnleggende ting som å spise, gå på do osv. Hun har en spesiell opplevelse:

— En gang reiste jeg til utlandet og tok med min datter til en moské. Der møtte vi en dame som hisset seg opp veldig over at datteren min ikke brukte hijab. Hun sa rett ut at min datters funksjonsnedsettelse var en straff for å ikke bruke hijab, og at jeg var ansvarlig for alt sammen, sier Mardia.

Hun snakker åpent om det i hennes miljø var og er vanlig å tro at Gud straffer mennesker på denne måten, men forteller også at hun hyppig argumenterer imot på religiøst grunnlag.

— Det er veldig sårende fordi jeg selv vet mye om min egen tro. Hvorfor sier de dette? Jeg blir jo lei meg, sier hun.

Beskytter min datter

Videre forteller Mardia at hun ikke lenger tar med datteren til moskeen på grunn av en del episoder som har såret både henne og datteren.

- Datteren min prøver å hilse, men enkelte trekker seg bort uten å svare. Noen sørger for at barna deres ikke blir sittende ved siden av henne, andre snakker og snakker om henne. Det går selvfølgelig inn på datteran min og meg som mor. Mitt ansvar er å passe på og beskytte mitt barn, jeg skal gi henne lykke, og dét ansvaret som omsorgsperson tar jeg alvorlig. Derfor verner jeg henne mot sånne opplevelser, forteller hun.

- Vær nysgjerrig og gi oppmerksomhet

En mor som fortsatt tar med barnet sitt til moskeen er Faiso. Hun har en autistisk datter på ni år og er aktiv i Abloom. Faiso er opptatt av man skal skille religioner fra de kulturelle og negative strømningene som fører til at folk får og sprer disse holdningene som skader barn med funksjonsnedsettelser og deres foreldre.

- Jeg tenker at det bare er så innmari dumt. Man kan ikke blande religion med uskyldige barn, og det er vårt ansvar å være god foreldre. Dette er en helsesak, ikke en religiøs sak, sier Faiso.

Hun mener at det er en alvorlig mangel på kunnskap i enkelte miljøer.

- Hvis foreldrene ikke har jobbet med sine egne holdninger, så blir jo ikke deres barn mer opplyste. Stigmaet vokser og sprer seg i familier og miljøer som ikke har nødvendig kunnskap. Men en ting skal alle vite: våre barn er smarte! De glemmer ingen ting, og når de blir avvist, så sårer det veldig

- Mange barn er flink til å spørre og inkludere. Jeg synes det er så viktig at folk er nysgjerrig og inviterer med på lek. Det er ingen grunn til å ikke gjøre det, smiler Faiso.

Abloom kommer til å jobbe med dette tema kontinuerlig frem til 2021. Følg med her på Abloom.no og på vår Facebook-side.