Monica Salmouk: — Barna er en velsignelse

Monica Salmouk fra Moss er vår nye Abloom-venn. Hun er mor til en gutt med selektiv mutisme, men er også fagperson og jobber med tilrettelegging for barn med spesielle behov. Foto: Privat

Monica Salmouk fra Moss er vår nye Abloom-venn. Hun er mor til en gutt med selektiv mutisme, men er også fagperson og jobber med tilrettelegging for barn med spesielle behov. Foto: Privat

Monica Salmouk (47) fra Moss er mor til en 15 år gammel gutt med selektiv mutisme. I tillegg er hun fagperson som til daglig jobber med tilrettelegging for barn med spesielle behov i barnehagealder. Monica er en ny Abloom-alliert og skal være med på Abloom Workshop 11. februar med temaet “Funksjonsnedsettelse er ikke en guddommelig straff”.

Les mer om prosjektet vårt her - Støttet av Kulturdepartementet

— Som mor brenner jeg for dette temaet fordi jeg ønsker at min sønn skal bli møtt med forståelse og respekt fra sine omgivelser. Jeg vil ikke at han og andre med utfordringer skal møtes med fordommer. Som muslim ser jeg ikke på dette som en straff fra Gud på noe som helst vis. Vi har alle våre utfordringer og problemer, det er en del av livet. Noe er selvforskyldt, noe har andre påført oss, og noe er naturens gang eller resultat av uheldige omstendigheter. Det viktige er hva vi gjør med de kortene vi blir utdelt i livet, sier Monica.

Les også: — Gud straffer ikke lånekunder med autisme

Hun forteller videre at det viktige er “hvordan vi takler de utfordringene vi møter”.

— Jeg tror på å gjøre det beste ut av det, og prøve å snu utfordringene til styrke for oss gjennom hva vi lærer av egne og andres utfordringer og problemer. Og så bruke disse erfaringene til det gode - for oss selv eller andre. Det å være mor til en sønn med utfordringer lærer meg så mye, ting jeg kan bruke både i jobbsammenheng og i møte med andre mennesker i andre settinger. 

Les også: Forsker Berit Berg: — Lov å ha religiøs tro og samtidig tro på helsevesenet

Monica samarbeider med flere dyktige instanser for å bedre situasjonen til sønnen.

— Det er vi selv som har tatt initiativ til dette, fordi vi vet hvor viktig det er med tidligst mulig innsats for å gi barn og unge som sliter bedre livskvalitet her og nå, og senere. Jeg ser hvilken endring ulike tiltak kan gjøre for barnas ulike utfordringer, og hvordan det gir en økt utvikling og livskvalitet.

Den engasjerte moren og fagpersonen forteller også at foreldre med barn som har utfordringer ofte er i en slags sorgprosess.

— Alt fra total fornektelse til aksept… I denne prosessen er veiledning og økt kunnskap viktig for å både akseptere situasjonen og få hjelp og støtte på veien for å hjelpe barnet sitt best mulig. Foreldrene elsker barna sine, men jeg ønsker å hjelpe dem og miljøet rundt til å se at disse barna er en like stor gave og velsignelse som ethvert annet barn. De har så mye glede og kjærlighet å gi, og så mye å lære bort.

Monica forteller at skadelige tanker om at funksjonsnedsettelse er en guddommelig straff er noe man finner i mange varianter i ulike deler av verden. Det er ikke noe som tilhører en spesiell religion eller en spesiell etnisk minoritet.

— Det kan være foreldre som tror at om barnet ditt har en funksjonshemming så bør det stues bort på en institusjon og glemmes, for sånn var det i hjemlandet. Det kan være foreldre som ikke vil at andre fra samme kultur/miljø skal få vite noe, for da blir man mobbet og/eller utstøtt. Det kan være foreldre som sliter med å få slekt og venner til å forstå barnets utfordringer. Og noen har kanskje fått råd om behandlingsmetoder av religiøs art som handler mer om troen på onde ånder enn biologiske/psykiske årsaker.

— Men igjen, jeg må presisere at det ikke er sånn at man skal møte flerkulturelle foreldre med en holdning om at det kommer til å være slike utfordringer. Men ha det bakerst i bakhodet som en av mange tanker om hvilke utfordringer man kan møte på veien. Og så må vi møte foreldre i en slik situasjon med dialog, forståelse, respekt og innsikt.

Følg oss på Facebook!

Hva er det positive ved å komme sammen for å utarbeide en felles erklæring om dette på tvers av religioner og samfunnslag? 

— Jeg har en grunnleggende tro på dialog, respekt, toleranse og kunnskap. Begge veier. Eneste løsningen er å snakke sammen, så man kan forstå hverandre. Uten forståelse og innsikt kan man ikke få en fruktbar dialog. Å forstå og respektere er ikke det samme som å akseptere. Men man må møtes med en respektfull holdning til hverandre. Så er veien videre kunnskap. På dette området må man spre kunnskap som nettopp er på tvers av religioner og samfunnslag.

Du kan melde deg på Abloom Workshop 11. februar på Facebook eller her på Abloom.no