Faridah: — Kvinnekampen fortsetter

18033263_1883608024998456_7552153064940071241_n.jpg

8. mars er den Internasjonale Kvinnedagen. I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, og da var det den russiske kvinnen Aleksandra Kollontaj som talte til forsamlingen på et fredsmøte i Oslo. Siden den gang har minoritetsspråklige kvinner jobbet hardt, tatt mye ansvar i både hjemmet og i lokalsamfunnene og vært med på å bygge Norge.

— Minoritetsspråklige kvinner er først og fremst dyktige og modige mennesker. Å etablere seg i et nytt land, lære et nytt språk, få jobb, forsørge familie og ta mye ansvar for barnas skolegang og utvikling - ja, det er en voldsom stor jobb, forteller Abloom-leder Faridah S. Nabaggala.

Men det er noen kvinner som i tillegg til alle andre utfordringer, også blir mødre til barn med funksjonsnedsettelse. En av disse kvinnene er Ablooms grunnlegger og leder, Faridah. Hun kom til Norge fra Uganda i 1992.

Modige kvinner

— Jeg har jo egentlig bare gått i fotsporene til andre, modige kvinner i historien. Alle kamper må kjempes, og det som må til er at én modig person reiser seg og sier “nå er det nok!”. Vi har mange eksempler på dette, og min kamp er for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Jeg har naturlig nok et fokus på minoritetsspråklige - blant dem mange jenter og kvinner som lever bortgjemt og glemt, sier Faridah og legger til:

— Mange av disse er definitivt ikke likestilt. De sliter med å få delta på lik linje i samfunnet. Men det er trist at mange av dem også nesten ikke deltar kulturelt og sosialt. Derfor fortsetter vi i Abloom kampen for disse menneskene, slik at de kan “blomstre” som alle andre.

Så gratulerer med dagen, kjære kvinner!   

Følg oss på Facebook

Vi har tidligere skrevet at Faridah mente at livet hennes kunne vært en historie om et offer. Men det ble i stedet en historie om en person som valgte å bruke livet på å hjelpe andre.

— Det med å være et offer har aldri vært en del av meg, fordi jeg er altfor opptatt med å finne løsninger til å tenke masse på hindringer. Der jeg ser et problem, ser jeg en løsning, forteller hun.

— Kjente ikke egne rettigheter

Og den holdningen måtte hun virkelig aktivere i 2005, da hun ble mor til en gutt med Möbius syndrom, en veldig sjelden sykdom som fører til lammelser i ansiktet og nedsatt funksjonsevne. De tre første årene av Mohammeds liv var også de vanskeligste i Faridahs liv.

— Jeg visste ikke hva som var problemet, kjente ikke mine egne rettigheter. Det var kaos og slit hele tiden. Men det fantes gode mennesker rundt meg, også i helsevesenet. Da skjønte jeg at jeg måtte ta tak i situasjonen selv, søke informasjon og være mottakelig for veiledning, sier Faridah.

Hun etablerte samtalegrupper, inngikk et samarbeid med Lærings- og mestringssenteret (LMS) ved Oslo Universitetssykehus og var kontinuerlig i behandling med sønnen.

Engasjert og arbeidsom

— Det var tydelig at det å være mor til dette barnet var en fulltidsjobb. Samtidig var jeg engasjert som FAU-leder og leder av driftsstyret ved Tøyen skole, minnes Faridah.

Fra 2008 til 2011 drev også Faridah sitt eget foretak innen videoproduksjon (Baracca films). I tillegg samarbeidet hun med LMS om temadager hvor foreldre av funksjonshemmede barn og andre foreldre ble invitert og engasjert.

Abloom

Men i 2012 bestemte Faridah seg for å etablere en egen filmfestival (første året under navnet Handy) der minoritetsspråklige barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres pårørende ble satt i fokus.

— Denne målgruppen ble ikke nevnt i det hele tatt før jeg gjorde noe med saken, forteller hun.

Sånn ble organisasjonen Abloom og Abloom filmfestival skapt. I 2019 har organisasjonen en daglig rådgivningstjeneste, pop-up festivalen Mini Abloom, prosjektet Aktivisering av Flyktninger og Asylsøkere, holder taler og arrangerer seminarer, samt at vi alltid har fokus på Abloom Filmfestival i uke 47. I tillegg driver vi nå et prosjekt som heter “Funksjonsnedsettelse - ikke en guddommelig straff”. Les mer om Abloom.

Glade barn på Abloom Filmfestival!

Glade barn på Abloom Filmfestival!